Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt belgr

(pose eller sekk av) flådd skinn som er vrengt av et dyr uten å ha blitt skåret opp i buken
sekkformet redskap brukt til å blåse luft på ilden for å øke temperaturen;
jamfør blåsebelg og smiebelg
Eksempel
- dra belgen i smia
del av orgel, trekkspill, sekkepipe eller lignende som pumper luft inn i den delen av instrumentet som lager lyd
Eksempel
- belgen på et orgel;
- dra belgen på trekkspillet
noe som ligner en belg (2)
Eksempel
- belgen på et gammelt fotografiapparat
kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad;
skolm (1)
buk (1), vom (2)
midtstykke i en trål (1