Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

armere

armera

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare, av arma ‘utstyr, våpen’

Tyding og bruk

  1. styrkje bygningsdel eller liknande med armering (2)
    Døme
    • armere ein kabel;
    • armert betong
  2. i militærstell: ruste (2, 2) ut, væpne festning eller krigsfartøy;
    gjere mine, torpedo eller liknande i stand til å eksplodere (1)
    Døme
    • armere ei mine
Artikkelside

armé, arme 1

substantiv hankjønn

Uttale

armeˊ

Opphav

gjennom fransk, av mellomalderlatin armata ‘krigsstyrke’; samanheng med armere

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: samla krigsmakt på land; jamfør hær (1);
    til skilnad frå marine (1) og luftforsvar
    Døme
    • Den raude armé;
    • den franske armé
  2. større hærstyrke under sams kommando (3) med evne til å utføre sjølvstendige militære operasjonar
    Døme
    • 8. armé
  3. i overført tyding: stor mengd, hop (1)
    Døme
    • kontoret var utstyrt med ein liten armé av sekretærar
Artikkelside

armering

substantiv hokjønn

Uttale

armeˊring

Tyding og bruk

  1. det å armere
  2. innlegg av stål, jern eller fiber i betong for å auke strekkstyrken;
    forsterkande innlegg i anna materiale enn betong
  3. i militærstell: skyts, ammunisjon eller liknande som ei festning eller eit skip er armert med;
    jamfør armere (2)
Artikkelside

armada

substantiv hankjønn

Uttale

armaˊda

Opphav

frå spansk ‘væpna styrke, krigsflåte’; samanheng med armere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • den spanske armadaen
  2. i overført tyding: uhorveleg mengd
    Døme
    • ein heil armada av motorsyklar
Artikkelside