Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ankel

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt ǫkla nøytrum, ǫkli maskulinum

Betydning og bruk

parti mellom foten og smalleggen
Eksempel
  • vasse i snø til anklene;
  • forstue ankelen

brukken, brukket

adjektiv

Opphav

av brekke (2

Betydning og bruk

som har fått brist, eller som har gått av
Eksempel
  • slippe fra fallet med en brukken ankel

legg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leggr

Betydning og bruk

  1. parti mellom kne og ankel på menneske
    Eksempel
    • gå i sommerkjole og med bare legger
  2. stykke på klesplagg eller lignende som svarer til legg (1, 1)
  3. trestamme mellom rot og grener

ankelsokk

substantiv hankjønn

Opphav

av ankel

Betydning og bruk

sokk (1) som rekker til ankelen

ankelkul

substantiv hankjønn

Opphav

av ankel

Betydning og bruk

knoke (1) på utsiden av ankelleddet

smallegg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

den smale delen av leggen mellom tykklegg og ankel

forstue 2

verb

Opphav

fra lavtysk, av for- (2; etterleddet beslektet med stuke

Betydning og bruk

skade et ledd slik at leddflatene forskyves;
Eksempel
  • forstue ankelen
  • brukt som adjektiv
    • en forstuet ankel

ankelsid

adjektiv

Opphav

av ankel

Betydning og bruk

om klesplagg: som rekker ned til ankelen;
jamfør sid (2)
Eksempel
  • en ankelsid kjole

ankelledd

substantiv intetkjønn

Opphav

av ankel

Betydning og bruk

ledd (1) mellom vristbeinet i fotrota og legg- og skinnebein i leggen

ankeldyp, ankeldjup

adjektiv

Opphav

av ankel

Betydning og bruk

som rekker opp til anklene
Eksempel
  • ankeldyp snø