Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
kome inn i biletet
Tyding og bruk
bli aktuell, måtte reknast med
;
Sjå:
bilete
Døme
andre reglar kan kome inn i biletet
Artikkelside
hyperaktuell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
særs
aktuell
(1)
Artikkelside
høgaktuell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
særs aktuell
Døme
eit program med høgaktuelle tema
Artikkelside
anker
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
ancora
;
jamfør
norrønt
akkeri
Tyding og bruk
reiskap til å halde fast (flytande) fartøy, bøye, ballong og liknande
i overført tyding: fast haldepunkt
Døme
ho er ankeret hans
roterande del av elektrisk motor
konstruksjonsdel til å styrkje
eller
halde fast bygningsdelar
i overført tyding: person med viktig rolle;
;
jamfør
nyheitsanker
og
sportsanker
Døme
vere anker i Dagsrevyen
;
ho er aktuell som anker på midtbana
Faste uttrykk
kaste anker
senke eit anker til havbotnen slik at skipet ikkje driv
lette anker
dra inn anker
liggje for anker
om fartøy: vere festa til havbotnen med anker
Artikkelside
betraktning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
betrakˊtning
Opphav
av
betrakte
Tyding og bruk
det å
betrakte
(1)
;
skoding
,
glaning
;
vurdering
Døme
ei generell betraktning
Faste uttrykk
i betraktning av
når det gjeld
;
med omsyn til
kome i betraktning
vere aktuell
;
kome på tale
for å kome i betraktning må ein yte eitkvart
ta i betraktning
ta omsyn til
ta erfaringane i betraktning
Artikkelside
tidsaktuell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld no, som er aktuell i tida
Døme
eit tidsaktuelt klassisk skodespel
Artikkelside
tapet
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
latin
‘teppe, duk’, opphavleg iransk
Tyding og bruk
tekstil, papir
eller
kunststoff til å kle innvendige vegger med
Døme
papirtapet
;
vasketapet
;
vinyltapet
;
ferdigklistra tapet
–
tapet med lim på baksida
eigenleg
etter
tyding
: duk (på forhandlingsbordet)
;
i
uttrykk
:
i
uttrykk
:
ha på tapetet
–
ha på programmet, ha planar om
Faste uttrykk
stå på tapetet
stå for tur, vere aktuell
vere på tapetet
bli omtalt, diskutert
Artikkelside
framme
adverb
Opphav
norrønt
frammi
Tyding og bruk
i
eller
på fremste delen av noko
;
på framsida, framan(til),
frampå
(1)
,
frami
(2)
Døme
båten er brei framme
;
både framme og bak
;
framme på brystet
;
framme i bilen
på ein stad i retning framover
Døme
framme på vegen
;
framme på scena
;
framme på garden
;
lenger framme i boka
om tid: seinare
Døme
lenger framme i tida
på eit visst utviklingssteg
Døme
han er langt framme
ved reisemålet
Døme
vi er snart framme
til stades, synleg, nærverande
Døme
saksa ligg framme
;
ho er allstad framme
;
halde seg framme
til drøfting, oppe, føre,
aktuell
(2)
Døme
saka er framme
;
det som er framme i tida
Artikkelside
ferdig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferðugr
;
truleg påverka av
lågtysk
verdich
med
opphavleg
tyding
‘klar til ferd’
Tyding og bruk
som er avslutta, tillaga, fullført eller i stand
Døme
huset er ferdig
;
gjere ferdig julebaksten
;
bli ferdig med leksene
brukt som adverb
ei ferdig etterforska sak
klar
(
2
II
, 1)
,
budd
,
parat
Døme
eg er ferdig til å fare
;
ferdig til strid
;
klar, ferdig, gå!
som etterledd i ord som
gifteferdig
gryteferdig
reiseferdig
ikkje lenger kvalifisert, aktuell eller brukande
;
passe
(
2
II)
,
uttent
Døme
han er ferdig som politikar
;
sykkelen er ferdig for godt
utsliten
(2)
,
utmødd
Døme
vere heilt ferdig etter turen
som er nær ved eller på nippet
Døme
ferdig til å sprekke
Faste uttrykk
fiks ferdig
heilt ferdig eller budd
;
klar
i går kom den nye vaskemaskinen på plass, fiks ferdig til bruk
;
få middagen levert fiks ferdig på døra
vere ferdig med
ikkje lenger gjere, ha omgang med eller bry seg om
;
ha lagt noko eller nokon bak seg
fest og fyll er eg ferdig med!
Artikkelside
daud
,
død
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauðr
Tyding og bruk
ikkje lenger i live,
avliden
(1)
Døme
ho er død no
;
død
eller levande
;
bli erklært død
;
ein daud fisk
;
daude fluger i vinduskarmen
;
daude planter
brukt som substantiv:
følgje den døde til grava
;
stå opp frå dei døde
som framstår livlaus
Døme
bleike og daude augo
;
snakke med ei daud røyst
som har lite ferdsel, liv eller verksemd
;
aud
Døme
staden verkar daud
;
her er det heilt daudt
som ikkje blir brukt meir
;
utdøydd
,
gløymd
(
2
II)
Døme
latin er eit daudt språk
;
denne tradisjonen har vore daud lenge
som ikkje fungerer meir
;
defekt
(
2
II)
,
sund
(
2
II)
Døme
motoren er daud
;
telefonen min er heilt daud
som ikkje er relevant eller aktuell lenger
Døme
bluesen er ikkje daud
;
saka er heilt daud
som kjennest slapp
;
kraftlaus
,
tam
;
tung
,
slapp
Døme
daud i kroppen
;
ein daud fot
i ro
;
still
(
2
II)
,
urørleg
(1)
Døme
sjøen låg daud og still
;
det er daudt i vêret
;
ballen låg daud
;
eit daudt publikum
som er ugyldig
;
som ikkje tel (med)
Døme
eit daudt kast
;
eit daudt hopp
Faste uttrykk
daud og gravlagd
avliden og lagd i jorda
keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
i overført tyding:
avslutta
og
gløymd
(
2
II)
stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
daud som ei sild
livlaus slik ei sild er når ein trekkjer ho opp av vatnet
;
steindaud
liggje daud som ei sild
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
daudt prosjekt
noko som er nyttelaust,
fåfengd
(
2
II)
;
fånytte
å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100