Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

adressere

adressera

verb

Uttale

adreseˊre

Opphav

av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’

Tyding og bruk

setje (namn og) adresse på
Døme
- adressere brevet både til kona og mannen
i overført tyding: rette til
Døme
- adressere takken til formannen;
- kommentaren var adressert til sjefen

stile

stila

verb

Tyding og bruk

ordlegge;
rette (2, 3), adressere
Døme
- søknaden skal stilast til departementet
ha i tankane, ha til mål
Døme
- eg veit kva ho stilar på;
- stile mot ei topplassering;
- stile høgt – ha høge mål

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (

Tyding og bruk

gjere rett (3, 1), bein;
strekkje ut
Døme
- rette (ut) ein veg;
- rette ryggen
- refleksivt:
  rette seg opp;
  rette ut, opp
rekke (4, strekkje (2, levere, fli (2
Døme
- rette fram, opp handa;
- ho retta meg boka;
- rette ein revolver mot ein
vende (3, adressere
Døme
- rette kritikk mot;
- rette ei takk til
ordne, tilpasse
Døme
- rette seg etter noko
ordne, setje på plass
Døme
- rette på slipset

adressering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å adressere (1)
Døme
- ei pakke med mangelfull adressering
det å adressere (2)
Døme
- ei tydeleg adressering til politikarane

adressant

substantiv hankjønn

Uttale

adresanˊt

Opphav

av adressere og -ant (

Tyding og bruk