Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

misteltein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mistilteinn, førsteleddet beslektet med tysk Mist ‘gjødsel’, trolig fordi planten ble regnet for en sykelig utvekst eller et ekskrement på vertsplanten; etterleddet samme opprinnelse som tein (1

Betydning og bruk

liten vintergrønn busk som snylter på løvtrær;
Viscum album
Eksempel
  • mistelteinen er fredet i Norge

kjerringrokk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rokk (1 , med betydning ‘tein’

Betydning og bruk

håndtein, handtein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tein (1, 2) til å holde i hånden mens en spinner

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Betydning og bruk

  1. liten kvist, renning
    Eksempel
    • misteltein, rognetein
  2. konisk trestav med en tung svingskive i den ene enden til å spinne med
    Eksempel
    • spinne på tein;
    • håndtein

rakett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk rocchetta ‘brannrakett’, diminutiv av rocca ‘tein’; samme opprinnelse som rokk (1

Betydning og bruk

reaksjonsdrevet, hylseformet legeme, prosjektil
Eksempel
  • sette en rakett i enden på enfå fart på en;
  • løpe som en rakett;
  • fyrverkerirakett, langdistanserakett, romrakett

Nynorskordboka 11 oppslagsord

misteltein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mistilteinn, førsteleddet samanheng med tysk Mist ‘gjødsel’, truleg fordi planta vart rekna for ein sjukeleg utvekst eller eit ekskrement på vertsplanta; etterleddet same opphav som tein (1

Tyding og bruk

liten vintergrøn busk som snyltar på lauvtre;
Viscum album
Døme
  • mistelteinen er freda i Noreg

kjerringrokk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rokk (1 , med tyding ‘tein’

Tyding og bruk

handtein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tein (1, 3) til å halde i handa når ein spinn

vånd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫndr; av vinde (2

Tyding og bruk

  1. lita stong, grann kjepp, tein
  2. tynt trestykke, trespildre

testoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tendring

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tein-æringr ‘båt med ti årer’

Tyding og bruk

eldre type stor (vestnorsk) båt med kahytt eller halvdekk

teine

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt teina; av tein (1

Tyding og bruk

  1. fiskereiskap av flettverk, netting og liknande der fisk o a må gjennom ein kileforma inngang og kjem inn i eit rom det er vanskeleg å finne ut av;
    jamfør ruse (1
    Døme
    • hummarteine;
    • åleteine;
    • setje teiner
  2. kløvmeis fletta av vidjer
  3. kasse over kvernsteinane som kornet renn or og ned i kvernauget

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Tyding og bruk

  1. rotskot, stubbeskot frå tre;
    Døme
    • misteltein
  2. lang pinne, tynn lita stong;
    Døme
    • jerntein
  3. primitiv handreiskap til å spinne med, laga av ein konisk trestuv med ei tung svingskive
    Døme
    • handtein;
    • spinne på tein

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng; truleg av stinge

Tyding og bruk

  1. lang og heller grann lekam;
    Døme
    • fiske med sluk og stong
    • i idrett:
      • ikkje ha eit skot mellom stengenerett på mål
  2. Døme
    • ei stong er til vanleg seks alner lang

steiketein, steikjetein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tein til å halde eller vende ei steik over varmen med