Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunnen som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for megjeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stilleslutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • stille i dørenese dør;
    • stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

  1. lærdom;
    Eksempel
    • ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
    • ha gode kunnskaper i språk
  2. kjennskap eller opplysning om noen eller noe
    Eksempel
    • dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

  • kunnskapens høyborg
    sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som ga kunnskap om godt og ondt
    • i overført betydning: kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring

taus som graven

Betydning og bruk

helt taus;
Se: grav

den tause majoritet

Betydning og bruk

et flertall som mener det samme, men som ikke gir uttrykk for sitt syn;
Se: taus

ellers

adverb

Opphav

av eller

Betydning og bruk

  1. i motsatt fall
    Eksempel
    • stans, ellers går det galt;
    • det var Mona, hvem ellers?
    • vi må gå, ellers kommer vi for sent
  2. i andre tilfeller;
    vanligvis
    Eksempel
    • gjøre som ellers;
    • den ellers så pratsomme Elsa satt taus i en krok;
    • nei, ellers takk!
  3. på andre måter;
    utenom det nevnte;
    dessuten
    Eksempel
    • ellers går det bra;
    • var det ellers noe?
    • Norge og verden ellers
  4. Eksempel
    • jeg er ellers i byen på den tiden

grav 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt grǫf; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

  1. sted der en død person er gravlagt
    Eksempel
    • følge noen til graven;
    • senke en kiste i graven;
    • legge noen i graven;
    • sette blomster på graven;
    • moren ligger i graven;
    • hemmeligheten fulgte henne i graven
  2. utgravd rom til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • fra vogge til grav
    hele livet
  • få en våt grav
    drukne
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • gå i graven
  • hinsides graven
    i tilværelsen etter døden
  • sende i graven
    være årsak til at noen dør
  • snu seg i graven
    om avdød person: være misfornøyd og protestere
    • våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
  • stille som i graven
    svært stille
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå på kanten av graven
    være like ved å dø
  • taus som graven
    helt taus

tøs

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som taus (1

Betydning og bruk

  1. løsaktig, oftest prostituert kvinne
  2. foreldet: jente, pike (1

tie

verb

Opphav

norrønt þegja

Betydning og bruk

  1. bli taus, slutte å snakke
    Eksempel
    • ti stille!
    • pressen kan ikke tie i en slik sakunnlate å ta opp, unnlate å protestere mot
  2. holde tett, holde på en hemmelighet
    Eksempel
    • hun tier med det hun vet
  3. i uttrykk

Faste uttrykk

  • tie i hjel
    bevisst la være å nevne noe som det ellers ville vært naturlig å snakke eller skrive om; kvele, kue ved å ikke omtale (noe, noen)

taushet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være taus, stillhet
Eksempel
  • taushet til svar;
  • taushet er gull

Faste uttrykk

  • bringe til taushet
    få (noen) til å tie

taus 2

adjektiv

Opphav

dansk tavs; beslektet med tie

Betydning og bruk

tagal, som tier eller er fåmælt, stille
Eksempel
  • tanken gjorde henne taus;
  • senderen på Kløfta er taus;
  • taus resignasjonsom ikke kommer til uttrykk i ord;
  • det er taust som i gravendødsstille;
  • tause vitnerindisier

Faste uttrykk

  • den tause majoritet
    et flertall som mener det samme, men som ikke gir uttrykk for sitt syn

Nynorskordboka 9 oppslagsord

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • i overført tyding: kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring

taus som grava

Tyding og bruk

heilt taus;
Sjå: grav

grav 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫf; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

  1. stad der ein død person er gravlagd
    Døme
    • følgje nokon til grava;
    • senke kista i grava;
    • bli lagd i grava;
    • pynte grava;
    • faren ligg i grava;
    • finne graver frå vikingtida;
    • ho tok med seg løyndomen i grava
  2. utgrave hol til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • frå vogga til grava
    heile livet
  • få ei våt grav
    drukne
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • gå i grava
    døy
  • sende i grava
    valde at nokon døyr
  • snu seg i grava
    om avliden person: vere misnøgd og protestere
    • Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
  • stille som i grava
    svært stille
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå på kanten av grava
    vere like ved å døy
  • taus som grava
    heilt taus

tøs

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som taus (1

Tyding og bruk

lauslynt kvinne, flogse;
prostituert kvinne

tausunge

substantiv hankjønn

Opphav

av taus (1

Tyding og bruk

tauskjerring

substantiv hokjønn

Opphav

av taus (1

Tyding og bruk

eldre, ugift kvinne;
gammal jente;

taus 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med tysje og tos

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha både dreng og taus
  2. ugift kvinne, jente(barn)
    Døme
    • to gutar og tre tauser
  3. ugift kvinne som har fått barn;
    nedsetjande: tøyte, flogse (1

forakt

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk voracht

Tyding og bruk

kjensle, tanke eller framferd prega av mishag og motvilje;
Døme
  • ha forakt for noko;
  • sjå på nokon med forakt;
  • syne forakt for retten;
  • bli møtt med taus forakt

folkesky

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som unngår samvær med andre menneske;
    Døme
    • vere taus og folkesky
  2. om dyr: som held seg unna menneske
    Døme
    • gaupa er folkesky;
    • katten finst ikkje folkesky