Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

oppspore

verb

Betydning og bruk

komme på sporet av;
lete etter og finne;
Eksempel
  • politiet klarte å oppspore tyvegodset

spore av

Betydning og bruk

gå av sporet (tog, trikk);
Se: spore

drivende hunder

Betydning og bruk

hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det;
Se: drive

spore opp

Betydning og bruk

finne, oppspore;
Se: spore

sporbar

adjektiv

Opphav

av spore (3

Betydning og bruk

som kan etterspores, påviselig

talong

substantiv hankjønn

Opphav

fransk talon ‘hæl, spore’

Betydning og bruk

stykke som blir igjen av ulike former for verdipapir (aksje, postanvisning eller lignende) etter at en har klippet eller revet av kvitteringen (kupongen)

støve

verb

Opphav

lavtysk stoven

Betydning og bruk

  1. ryke, fyke av støv
    Eksempel
    • det støver fryktelig når bilene kjører forbi;
    • bøkene støver ned i hyllene
  2. Eksempel
    • støve omkring
    • spore (3, 1), snuse
      • hunden støvet opp vilt;
      • støve opp antikviteter
    • i presens partisipp:
      • komme støvendefeiende
    • som adjektiv:
      • en støvende(s) karflott, ypperlig

sporhund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund som er dressert til å følge spor;
person som er flink til å spore opp ting

sporeplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante som formerer seg ved sporer;
jamfør spore (2

sporehus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom på sporeplanter der sporene dannes;
jamfør spore (2