Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stuke

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘være stiv’, beslektet med stokk

Betydning og bruk

presse sammen metallstykke ved støting eller klemming
Eksempel
  • stuke en bolt;
  • stuke en hjulring – presse sammen om felgen
Artikkelside

stue 3

verb

Opphav

beslektet med stuke

Betydning og bruk

  1. gjøre butt, flat
    Eksempel
    • bilen ble stuet sammen ved kollisjonen
  2. Eksempel
    • stue beinet sitt
Artikkelside

forstue 2

verb

Opphav

fra lavtysk, av for- (2; etterleddet beslektet med stuke

Betydning og bruk

skade et ledd slik at leddflatene forskyves;
Eksempel
  • forstue ankelen
  • brukt som adjektiv
    • en forstuet ankel
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

stuke 1

stuka

verb

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘vere stiv’; samanheng med stokk (1

Tyding og bruk

klemme i hop med støytar mot enden
Døme
  • stuke ein bolt
Artikkelside

stue 3, stuve 2

stua, stuva

verb

Opphav

same opphav som stuke (1

Tyding og bruk

  1. gjere butt, flat
    • bilane vart stua saman i kollisjonen
    • stue foten sin
Artikkelside

stauke

stauka

verb

Opphav

samanheng med stuke (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stauke poteter;
    • stauke i grauten
  2. gå tungt, stabbande og slapt
  3. hakke, stotre når ein taler eller les
    Døme
    • stauke og lese

Faste uttrykk

  • stauke imot
    gjere motstand
Artikkelside

forstue 2, forstuve

forstua, forstuva

verb

Opphav

frå lågtysk, av for- (2; etterleddet samanheng med stuke (1

Tyding og bruk

skade (kroppsdel) ved at leddflatene forskyv seg;
Døme
  • forstue okla, handa
  • brukt som adjektiv
    • to forstua fingrar
Artikkelside