Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
50 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

langbenk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. lang benk som har plass til flere personer
  2. (veggfast) benk ved langveggen i en stue
Artikkelside

kala

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin calla; av gresk kallaia ‘hakelappene på hanen’

Betydning og bruk

(stue)plante av slekta Zantedeschia med pilformede blader og ett stort trompetformet blomsterblad
Artikkelside

ljorestue, ljorestove

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: enetasjes stue (1, 1) med ljore;
Artikkelside

loftstue, loftsstue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stue (1, 3) i loftetasje
Artikkelside

ljore

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ljóri

Betydning og bruk

om eldre forhold: firkantet røyk- og lysåpning i taket på enetasjes stue (1, 1)
Artikkelside

kjellerstue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stue innredet i en kjeller
Artikkelside

høysete, høgsete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hásæti

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: gjeveste plass i stue eller hall
  2. plass ved enden av langbordet

Faste uttrykk

  • sette i høysetet
    prioritere høyest
    • sikkerheten ble satt i høysetet under arrangementet;
    • skolen setter trivsel i høysetet
Artikkelside

frikassé, frikasse

substantiv hankjønn

Uttale

frikaseˊ

Opphav

av fransk fricasser ‘stue’; beslektet med fritere

Betydning og bruk

matrett som består av kokte kjøttstykker med grønnsaker i lys saus
Artikkelside

hjørnestue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stue som ligger i hjørnet av et hus;
jamfør hjørnerom
Artikkelside

dagligstue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. stue i bolig som en bruker til daglig
    Eksempel
    • fra dagligstua er det dør inn til spisestua
  2. oppholdsrom i institusjon
    Eksempel
    • pasientene var samlet i dagligstua
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

frikassé, frikasse

substantiv hankjønn

Uttale

frikaseˊ

Opphav

av fransk fricasser ‘stue’; samanheng med fritere

Tyding og bruk

matrett av kokte kjøtstykke og grønsaker i lys saus
Artikkelside

stuing 2, stuving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stue (II og III)
Artikkelside

stuing 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stue (4
  2. stua grønsaker eller poteter
    Døme
    • erterstuing;
    • kålstuing
Artikkelside

stue 4

stua

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning eller saus
    • stue erter
  2. i perfektum partisipp:
    • stua kål
Artikkelside

stue 3, stuve 2

stua, stuva

verb

Opphav

same opphav som stuke (1

Tyding og bruk

  1. gjere butt, flat
    • bilane vart stua saman i kollisjonen
    • stue foten sin
Artikkelside

stue 2, stuve 1

stua, stuva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. pakke, stable tett
    • stue lasta forsvarleg;
    • stue bagasje bak i bilen;
    • stue bort vinterutstyret
  2. i presens partisipp:
    • det var stuande fullt i rommet
Artikkelside

stuar, stuvar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har til yrke å stue (2
Artikkelside

staude

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, samanheng med stue (3; støtte (2 og stå (3

Tyding og bruk

fleirårig (pryd)plante
Artikkelside

stappe 2

stappa

verb

Opphav

norrønt stappa; av stampe (2

Tyding og bruk

  1. pakke hardt i hop;
    Døme
    • stappe mose i veggsprekkene;
    • stappe (i) pipa
    • putte
      • stappe hendene i lomma
Artikkelside

skrykke, skrykkje

skrykka, skrykkja

verb

Opphav

av skrukk

Tyding og bruk

stue i hop;
dra i hop så det lagar seg rukker;
Døme
  • skredet skrykte løa;
  • skrykke på nasen
Artikkelside
Side 1 av 4