Artikkelside

Bokmålsordboka

kala

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kalakalaenkalaerkalaene

Opphav

av nylatin calla; av gresk kallaia ‘hakelappene på hanen’

Betydning og bruk

(stue)plante av slekta Zantedeschia med pilformede blader og ett stort trompetformet blomsterblad