Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
62 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

motorsag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

motordrevet sag med tenner på et kjede som roterer rundt et avlangt blad
Artikkelside

kløyvsag, kløvsag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sag til å sage langs veden med
Artikkelside

løvsag, lauvsag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sag med smalt, tynt blad til å sage mønster i tynne tre- og metallplater
Artikkelside

kjøttsag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(liten) sag til å skjære av bein i kjøtt (2) med
Artikkelside

sage opp

Betydning og bruk

dele opp med sag;
Se: sage
Artikkelside

gniss

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å gnisse (2) en enkelt gang
Eksempel
  • de hører gniss av sag og klink av hammer
Artikkelside

håndsag, handsag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sag som blir dratt fram og tilbake med hånden
Artikkelside

gjerdesag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

varemerke; etter navnet til den norske konstruktøren Arne Gjerde

Betydning og bruk

maskindrevet sag med dreieskive og mange innstillingsmåter
Artikkelside

diksel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tysk Dechsel

Betydning og bruk

hammer med en liten tverrøks, særlig brukt til å lagge med
Eksempel
  • lære å bruke diksel og sag
Artikkelside

båndsag, bandsag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av engelsk bandsaw

Betydning og bruk

sag med sagblad formet som et endeløst bånd (5)
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

verk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verk, samanheng med virke; vyrke (1 og yrke (2

Tyding og bruk

  1. (det å gjennomføre eit) arbeid;
    Døme
    • setje i verk ein plan, eit tiltak;
    • gå (hardt, varsamt) til verks;
    • leggje siste hand på verket – fullføre;
    • setje krona på verket
  2. resultat eller verknad av eit arbeid
    Døme
    • ein manns verk;
    • samla verk av Uppdal;
    • grottene er naturens eige verk
  3. industrianlegg;
    anlegg som leverer noko, til dømes vatn, elektrisk kraft
    Døme
    • aluminiumsverk;
    • jernverk;
    • kraftverk;
    • vassverk;
    • Løkken Verk
  4. maskineri, drivgreie, mekanisme
    Døme
    • teljeverk;
    • treskjeverk;
    • urverk
  5. offentleg institusjon som utfører tekniske og/eller praktiske samfunnsoppgåver;
    Døme
    • postverk;
    • televerk
  6. Døme
    • reisverk;
    • rekkverk
  7. vare som er laga av naturprodukt
    Døme
    • pelsverk
  8. noko som dannar eit (dekorativt) mønster (4)
    Døme
    • flettverk
  9. brei, heilskapleg framstilling;
    Døme
    • avtaleverk;
    • bladverk;
    • bøyingsverk;
    • diktverk;
    • formelverk;
    • leseverk

Faste uttrykk

  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside

skri til verket

Tyding og bruk

ta til med noko;
byrje;
Sjå: skri, verk
Døme
  • dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside

oppgangssag

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: (vassdriven) sag der bladet går opp og ned;
til skilnad frå sirkelsag
Artikkelside

motorsag

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

motordriven sag med tenner på ei kjede som roterer kring eit avlangt blad
Artikkelside

kløyvsag

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sag til å skjere langved (2) med
Artikkelside

handtere

handtera

verb

Opphav

gjennom lågtysk hanteren ‘vitje ofte, drive handel’, frå fransk hanter ‘ha omgang med, vitje, utføre’; i nordisk omlaging og tydingsendring etter hand

Tyding og bruk

  1. bruke eller behandle ein reiskap, eit hjelpemiddel, eit materiale eller liknande
    Døme
    • handtere både øks og sag
  2. ta seg av;
    ta hand om
    Døme
    • verksemder som handterer farleg avfall
  3. gå fram i ei sak eller liknande;
    meistre
    Døme
    • dei handterte situasjonen bra;
    • det vart diskusjon om korleis dei skulle handtere saka
Artikkelside

lauvsag

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sag med smalt, tynt blad til å sage mønster i tynne tre- og metallplater
Artikkelside

kjøtsag, kjøttsag

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(lita) sag til å skjere av bein i kjøt (2) med
Artikkelside

jage på

Tyding og bruk

drive fram;
skunde seg;
Sjå: jage
Døme
  • jage på hesten;
  • ho treiv øks og sag og jaga på
Artikkelside
Side 1 av 4