Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

oljefarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fargestoff rørt ut i olje, brukt til kunstmaling
Artikkelside

lettrørt

adjektiv

Betydning og bruk

som lett blir rørt;
Eksempel
  • en lettrørt mann;
  • jeg er blitt mer lettrørt med årene
Artikkelside

bli varm om hjertet

Betydning og bruk

bli svært glad, rørt;
Se: varm
Artikkelside

varm om hjertet

Betydning og bruk

glad, rørt;
Se: hjerte
Artikkelside

bløt om hjertet

Betydning og bruk

følelsesmessig beveget;
rørt;
Se: bløt
Artikkelside

hjerte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjarta

Betydning og bruk

  1. knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • ha vondt i hjertet;
    • kula traff midt i hjertet;
    • hjertet hamret i brystet på meg
  2. hjerte (1) tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
    Eksempel
    • bli så redd at hjertet står stille;
    • en klam hånd grep meg om hjertet;
    • gjøre noe med lett hjerte;
    • stå ens hjerte nær
  3. noe som ligner hjerte (1)
    Eksempel
    • et hus med hjerte i døra;
    • et halsbånd med hjerte i gull
  4. innerste del, kjerne
    Eksempel
    • være fra hjertet av Norge

Faste uttrykk

  • alt hva hjertet begjærer
    alt hva en ønsker seg
  • av hele sitt hjerte
    dypt, inderlig
    • elske en av hele sitt hjerte;
    • han elsker Start av hele sitt hjerte
  • bære et barn under hjertet
    være gravid
  • det hjertet er fullt av, løper munnen over med
    det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
  • etter ens hjerte
    etter ens ønske
    • det er et prosjekt etter mitt hjerte;
    • et spennende spill helt etter hans hjerte
  • granske hjerte og nyrer
    granske sinnets innerste tanker
  • ha hjerte for
    vise medfølelse med, omsorg for
  • ha hjertet på rette sted
    være modig; være godhjertet
  • ha noe på hjertet
    ha noe å fortelle
  • i sitt hjerte
    innerst inne
    • i sitt hjerte er han borgerlig
  • ikke ha hjerte til
    ikke kunne få seg til
  • komme fra hjertet
    være oppriktig, alvorlig ment
  • legge seg noe på hjertet
    legge seg noe på sinne, innprente seg
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • ligge på hjertet
    ha trang til å tale om
  • med hjertet i halsen
    svært spent, redd
  • med hånden på hjertet
    for å være helt ærlig
  • mitt hjerte banker for
    jeg er glad i, forelsket i
    • mitt hjerte banker for ham
  • på fastende hjerte
    uten å ha spist
  • skjære i hjertet
    gjøre (noen) vondt; jamfør hjerteskjærende
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • tape sitt hjerte til
    bli forelsket i
  • varm om hjertet
    glad, rørt
  • vinne alles hjerter
    vinne alle for seg;
    få alles sympati
Artikkelside

grepet, grepen

adjektiv

Opphav

av gripe

Betydning og bruk

preget av følelsesmessige inntrykk;
Eksempel
  • en grepet forsamling;
  • grepne tilhørere
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som gir varme;
    som har høy temperatur
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • servere noe varmt til aftens;
    • ovnen var gloende varm;
    • maskinen gikk (seg) varm – ble overopphetet;
    • varmt i været;
    • reise til varme land – reise til Syden;
    • være svett og varm;
    • en varm genser
    • i overført betydning:
      • rødt og gult er varme farger;
      • holde en sak varm – holde interessen for en sak levende;
      • smi mens jernet er varmt – se smi
    • i overført betydning: et ømtålig spørsmål
  2. Eksempel
    • gå varmt for seg;
    • fienden fikk en varm mottakelse
  3. Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme øyne, ord;
    • en varm kvinne – omsorgsfull; lidenskapelig

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    bli vant, kjent med forholdene
  • bli varm om hjertet
    bli svært glad, rørt
  • en varm potet
    (etter engelsk hot potato) sak som vanskelig å håndtere
Artikkelside

urørt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er rørt eller tatt i bruk
Eksempel
  • senga var urørt;
  • la maten stå urørt;
  • urørt natur
Artikkelside

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

egentlig flertall av I tår

Betydning og bruk

  1. salt, vannklar dråpe som skilles ut av tårekjertelen, og som renner ut av øyet ved sinnsbevegelser eller fysiske påkjenninger
    Eksempel
    • han bestemte seg til å tørke tårene – til ikke å sørge lenger;
    • de hang i så snørr og tårer rant – anstrengte seg voldsomt;
    • de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten;
    • hun slo seg så tårene spratt;
    • han lo så tårene trillet;
    • hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
    • han felte mange tårer på grunn av henne;
    • felle tårer over noe;
    • hun så på det med tårer i øynene;
    • øynene hans ble fylt av tårer
  2. bot. Kristi blodsdråpe;

Faste uttrykk

  • spare tårene sine
    ikke ta det så tungt
  • ta til tårene
    begynne å gråte
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

oljefarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

fargestoff rørt ut i olje, brukt til kunstmåling
Artikkelside

lettrørt

adjektiv

Tyding og bruk

som lett blir rørt
Døme
  • ungane song for lettrørte foreldre
Artikkelside

myklast

verb

Tyding og bruk

  1. bli rørt;
    kome på gråten
  2. kvi seg;
    bli redd
Artikkelside

fiske 2

fiska

verb

Opphav

norrønt fiska

Tyding og bruk

  1. fange fisk
    Døme
    • vere ute på sjøen og fiske;
    • fiske med sluk;
    • fiske sei
  2. hente opp, hale opp (særleg frå vatn)
    Døme
    • fiske perler;
    • fiske opp lua frå vatnet;
    • fiske ein nøkkel opp av lomma
  3. prøve å oppnå noko (med å smiske eller liknande)
    Døme
    • fiske etter ros

Faste uttrykk

  • fiske i rørt vatn
    nytte ut ein forvirra situasjon til eigen fordel
Artikkelside

varm om hjartet

Tyding og bruk

glad, rørt;
Sjå: hjarte
Artikkelside

tøy 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tygi ‘reiskap, utrusting’, frå lågtysk; same opphav som tysk Zeug

Tyding og bruk

  1. vove stoff til klede
    Døme
    • fint, grovt tøy;
    • kjøpe 2 m tøy til ny bukse
  2. kollektivt: klede (1, 3)
  3. Døme
    • det er godt tøy i han
  4. (dårleg) folkeferd;
  6. rørt eller sylta bær eller frukt
Artikkelside

hjarte, hjarta 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjarta

Tyding og bruk

  1. muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • hjartet banka hardt etter løpet
  2. om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar og liknande: hug (1, sjel, sinn (1;
    Døme
    • kjenne uro i hjartet;
    • gjere noko med lett hjarte;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • av alt mitt hjarte el.;
    • bli varm om hjartet;
    • opne hjartet sitt for ein;
    • bli så redd at hjartet står stille;
    • hjartet heldt på å breste av sorg;
    • hjartet hoppa i han av glede
  4. hjarteliknande ting av ymist slag
    Døme
    • eit hus med hjarte i døra;
    • eit halsband med hjarte i gull
  5. inste del, kjerne
    Døme
    • i hjartet av Oslo

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane
  • ha eit godt hjarte
    vere snill og miskunnsam
  • ha eit hjarte av stein
    vere kjenslelaus
  • ha hjarte for
    ha medkjensle med, vise omsut for
    • ha hjarte for andre
  • ha hjartet på rette staden
    vere godhjarta
  • ha noko på hjartet
    ha noko å fortelje
  • i hjartet
    inst inne
    • i hjartet er han venstremann
  • ikkje ha hjarte til
    ikkje få seg til å gjere noko
  • kome frå hjartet
    vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
  • leggje seg noko på hjartet
    innprente seg
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • liggje på hjartet
    kjenne trong til å tale om
    • det er noko som ligg meg på hjartet
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hjartet i halsen
    svært spent eller redd
  • miste hjartet til
    bli glad i (nokon)
  • på fastande hjarte
    utan å ha ete
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
Artikkelside

gripen

adjektiv

Opphav

av gripe

Tyding og bruk

prega av kjenslemessige inntrykk;
Døme
  • han er gripen og opprømt
Artikkelside

deig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt deig opphavleg ‘noko elta, forma’

Tyding og bruk

jamn masse av smådelte ingrediensar, væske og andre tilsetjingsstoff;
rørt eller knadd masse til baking, steiking eller liknande
Døme
  • deig til gjærbakst;
  • kna deig;
  • la deigen kvile til neste dag;
  • deigen hever seg
Artikkelside

åtkomen, åtkommen

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av kome (2 og åt (2

Tyding og bruk

  1. komen bort åt;
    som ein har kome åt, rørt ved
  2. komen i knipe;
    Døme
    • han var ikkje åtkomen
  3. ille faren, forkomen;
    Døme
    • eg var så sliten og åtkomen at eg orka ikkje ete
Artikkelside
Side 1 av 2