Avansert søk

89 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

respektløs, respektlaus

adjektiv

Betydning og bruk

uten respekt
Eksempel
  • bli snakket til på en nedlatende og respektløs måte

respitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som respekt

Betydning og bruk

henstand, utsettelse, frist
Eksempel
  • respitt med betalingen

respektiv

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin, av latin respectus; jamfør respekt

Betydning og bruk

hver sin, vedkommende
Eksempel
  • barna ble fulgt av sine respektive foreldre

respektere

verb

Betydning og bruk

  1. ha respekt for;
    akte
    Eksempel
    • respektere sine foreldre
  2. ta hensyn til
    Eksempel
    • respektere trafikkreglene

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘det å ta hensyn’, av respicere ‘se tilbake’

Betydning og bruk

aktelse, ærbødighet, lydighet
Eksempel
  • ha stor respekt for en;
  • sette seg i respekt

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om jeg så må si;
    unnskyld uttrykket;
    sant å si
    • han var, med respekt å melde, temmelig beruset

respektfull

adjektiv

Betydning og bruk

som viser respekt

opplæringsmål 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av mål (1

Betydning og bruk

målsetting som en strever etter å oppnå gjennom undervisning
Eksempel
  • et grunnleggende opplæringsmål er å lære respekt for andre folk

tillit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tillit nøytrum ‘syn, hensyn, respekt’, av líta ‘se’; beslektet med lite (2 og lit (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha (full) tillit til noe(n);
  • vise noen tillit

menneskeverd

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verd (3

Betydning og bruk

menneskets indre, iboende egenskaper som er grunnlag for høy rangering i forhold til andre skapninger
Eksempel
  • ha respekt for menneskeverdet;
  • krenke menneskeverdet

omtale 2

verb

Opphav

jamfør tale (2

Betydning og bruk

  1. snakke om, nevne
    Eksempel
    • omtale noen med respekt;
    • saken er omtalt i pressen
    • brukt som adjektiv:
      • en ofte omtalt person
  2. Eksempel
    • omtale en bok i radioen

Nynorskordboka 38 oppslagsord

respektfull

adjektiv

Tyding og bruk

som viser respekt

respektlaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan respekt
Døme
  • eit respektlaust svar

respektiv

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin respectus; jamfør respekt

Tyding og bruk

kvar sin, vedkomande
Døme
  • partia fekk sine respektive lokallag

respektere

respektera

verb

Tyding og bruk

  1. ha respekt for;
    akte
    Døme
    • respektere eit anna standpunkt
  2. ta omsyn til
    Døme
    • respektere trafikkreglane

respitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; same opphav som respekt

Tyding og bruk

utsetjing, frist
Døme
  • få respitt med betalinga

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det å ta omsyn’, av respicere ‘sjå seg attende’

Tyding og bruk

age, vyrdnad, lydnad
Døme
  • setje seg i respekt;
  • ha stor respekt for nokon;
  • vise kvarandre respekt;
  • læraren har respekt

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv

menneskeverd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verd (3

Tyding og bruk

indre, ibuande eigenskapar hos mennesket som er grunnlag for høg rangering i høve til andre skapningar
Døme
  • ha respekt for menneskeverdet

menneskekjærleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • menneskekjærleik og respekt

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane

mynde 2

substantiv inkjekjønn

mynd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mynd ‘skap, form, måte, (føre)bilete’; i tydinga ‘myndig åtferd’ truleg innverknad frå myndig

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mynde med seg
  2. myndig åtferd eller haldning;
    Døme
    • ha makt og mynde;
    • ha mynde som embetsperson