Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

instruks

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som instruksjon

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få strenge instrukser om hvordan en skal forholde seg;
    • følge instruksene til punkt og prikke
  2. Eksempel
    • pliktene til arbeidstakerne er nedfelt i en skriftlig instruks

fravik

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å vike av fra en viss retning eller norm;
  2. fritak fra å følge lov, påbud eller reglement

disiplinærsak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sak (1) som føres (internt i institusjon, bedrift, idrettsklubb eller lignende) mot en person som er beskyldt for brudd på et reglement;
Eksempel
  • reise disiplinærsak mot noen

bevilgningsreglement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

reglement som er bestemmende for bevilgninger

regulativ

substantiv intetkjønn

Opphav

latin nydanning

Betydning og bruk

reglement, forskrift, særlig som gjelder lønn
Eksempel
  • statens lønnsregulativ

disiplinærstraff

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

strafflignende reaksjon eller refs for brudd på reglement;
Eksempel
  • få disiplinærstraff for brudd på de etiske reglene

disiplinærreglement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

reglement for oppførsel for personer som er underlagt streng disiplin (1)

angående

preposisjon

Opphav

av angå

Betydning og bruk

med hensyn til;
Eksempel
  • et møte angående nytt reglement;
  • angående neste møte;
  • angående dette punktet

Nynorskordboka 7 oppslagsord

instruks

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som instruksjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få instruks om noko;
    • følgje instruksane til punkt og prikke
  2. Døme
    • skulestyret hadde fastsett pliktene til lærarane i ein instruks

disiplinærreglement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reglement for åtferd for personar som er underlagde streng disiplin (1)

disiplinærsak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sak (1) som blir ført (internt i institusjon, bedrift, idrettsklubb eller liknande) mot ein person som er skulda for brot på eit reglement;
Døme
  • fotballkrinsen har oppretta disiplinærsak mot spelaren

regulativ

substantiv inkjekjønn

Uttale

utt òg reˊ

Opphav

latin nylaging

Tyding og bruk

reglement, forskrift, særleg for utrekning av løn eller anna godtgjersle
Døme
  • statens lønsregulativ

reglementere

reglementera

verb

Uttale

utt -ment-

Tyding og bruk

føreskrive, fastsetje, påby i reglement;
særleg i perfektum partisipp som adjektiv:
Døme
  • reglementert påkledningetter reglementet

regelfeste

regelfesta

verb

Tyding og bruk

gjere til ein fast regel;
føre inn i eit reglement
Døme
  • svenskane har regelfesta at skule og bustad skal skiljast åt

disiplinærstraff

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

straffliknande reaksjon eller refsing for brot på reglement;
Døme
  • få disiplinærstraff for dårleg oppførsel