Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
348 treff

Bokmålsordboka 139 oppslagsord

resignering 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

resigneˊring

Opphav

av resignere (1

Betydning og bruk

det å gi opp, finne seg i skjebnen;
Eksempel
  • få følelsen av resignering
Artikkelside

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Betydning og bruk

  1. ring av folk som står med armene i kors og holder hverandre i hendene, som tegn på ubrytelig samhold
Artikkelside

loope

verb

Uttale

luˋpe

Opphav

av loop

Betydning og bruk

føre et fly loddrett i ring eller sløyfe
Artikkelside

longere

verb

Uttale

långsjeˊre

Opphav

av longe (2

Betydning og bruk

mosjonere eller dressere en hest ved å la den løpe i ring i en lang line
Artikkelside

de olympiske ringene

Betydning og bruk

symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene;
Artikkelside

omringe

verb

Betydning og bruk

  1. omgi i en ring
    Eksempel
    • vinneren ble omringet av journalister
  2. samle seg rundt for å angripe
    Eksempel
    • soldatene omringet byen
Artikkelside

omkring

preposisjon

Opphav

norrønt umkring(is)

Betydning og bruk

  1. i ring rundt
    Eksempel
    • sitte omkring bordet;
    • ta omkring noen
  2. i forbindelse med
    Eksempel
    • gjøre seg tanker omkring et emne
  3. utenom
    Eksempel
    • snakke omkring selve problemet
  4. nære ved;
    om lag
    Eksempel
    • det var omkring 0°;
    • omkring år 1900
  5. brukt som adverb: rundt (til alle kanter)
    Eksempel
    • se seg omkring;
    • gå omkring i byen;
    • slikt skjer aldri her omkring
Artikkelside

omgi

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

ligge i ring rundt;
være i nærheten;
Eksempel
  • nye drabantbyer omgir hovedstaden;
  • han er omgitt av slekt og venner

Faste uttrykk

  • omgi seg med
    ha omkring seg
    • diktatoren omgav seg med livvakter
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Betydning og bruk

  1. omkring, rundt
    Eksempel
    • ha et belte om livet;
    • dreie om hjørnet;
    • slå om seg;
    • verne om noe
  2. over, gjennom, via
    Eksempel
    • legge veien om Paris
  3. ved siden av
    Eksempel
    • side om side;
    • par om par
  4. når det gjelder;
    Eksempel
    • snakke om noe;
    • bli enig om noe;
    • det er trangt om plassen
  5. som er med på eller tar del i
    Eksempel
    • det var mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • om dagen;
    • om sommeren;
    • før om årene;
    • om en uke;
    • han var ikke sen om å gjøre det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Eksempel
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bære om posten;
    • se seg om
  8. brukt som adverb: i en annen retning;
    på en ny måte
    Eksempel
    • vende om;
    • venstre om;
    • legge helt om;
    • skape seg om;
    • kjolen må sys om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • om hverandre
    hulter til bulter;
    sammenblandet
    • luer, skjerf og votter lå om hverandre i esken
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
  • være om seg
    brukt med trykk på ‘om’: være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
  • år om annet
    • hvert år
    • et og annet år;
      av og til
Artikkelside

marmorering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

marmoreˊring

Betydning og bruk

det å marmorere;
mønster som ligner årene i marmor;
marmorert fargelag
Eksempel
  • hallen har flotte marmoreringer
Artikkelside

Nynorskordboka 209 oppslagsord

tunn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tunne (2

Tyding og bruk

Døme
  • gå i tunn
Artikkelside

resignering 1

substantiv hokjønn

Uttale

resigneˊring

Opphav

av resignere (1

Tyding og bruk

det å gje opp, finne seg i lagnaden;
Artikkelside

repatriering

substantiv hokjønn

Uttale

repatrieˊring

Tyding og bruk

det å repatriere
Døme
  • repatriering av flyktningar;
  • repatriering av kunstgjenstandar
Artikkelside

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

  1. ring av folk som held kvarandre i hendene krossvis til teikn på ubryteleg samhald
  2. (religiøs) samskipnad
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene
Artikkelside

ikkje rar

Tyding og bruk

ikkje god;
dårleg, ring;
Sjå: rar
Døme
  • helsa var ikkje rar;
  • han fekk ikkje rare hjelpa;
  • det er ikkje rare greiene
Artikkelside

longere

longera

verb

Uttale

långsjeˊre

Opphav

av longe (1

Tyding og bruk

mosjonere eller dressere ein hest ved å la han springe i ring i ei lang line
Artikkelside

dei olympiske ringane

Tyding og bruk

symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane;
Sjå: olympisk, ring
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    samanblanda
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    hulter til bulter;
    samanblanda
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året
Artikkelside

omringe

omringa

verb

Tyding og bruk

  1. omgje i ein ring
    Døme
    • bli omringa av tilbedarar
  2. samle seg rundt for å angripe;
    Døme
    • soldatane omringa byen
Artikkelside
Side 1 av 21