Bokmålsordboka
omgi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omgi | omgir | omgaomgav | har omgitt | omgi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omgitt + substantiv | omgitt + substantiv | den/det omgitte + substantiv | omgitte + substantiv | omgiende |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- nye drabantbyer omgir hovedstaden;
- han er omgitt av slekt og venner
Faste uttrykk
- omgi seg medha omkring seg
- diktatoren omgav seg med livvakter