Avansert søk

67 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

til randen

Betydning og bruk

Se: rand
  1. til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
    Eksempel
    • fylle glasset til randen
  2. helt full
    Eksempel
    • gatene er fylt til randen med turister

randsy

verb

Betydning og bruk

feste yttersåle til binnsåle på fottøy ved å sy gjennom en smal rand av lær
  • brukt som adjektiv:
    • randsydde sko

-randet, -randa

adjektiv

Betydning og bruk

som har slik rand (1, 2) som førsteleddet angir;
jamfør randete;
i ord som rødrandet og svartrandet

på randen av

Betydning og bruk

like ved, nær på;
Se: rand
Eksempel
  • være på randen av et sammenbrudd

rande

verb

Betydning og bruk

lage rand (1, 2) eller render
Eksempel
  • kronbladet er randet med rødt

randbemerkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rand (1

Betydning og bruk

kritisk eller utfyllende bemerkning (skrevet i margen på bok eller manuskript);
løs kommentar

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos

Betydning og bruk

  1. rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Eksempel
    • sola forsvant i horisonten;
    • truende skyer samlet seg i horisonten;
    • det er vid horisont her på vidda
  2. omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
    Eksempel
    • utvide elevenes horisont
  3. i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha en snever horisont
    være sneversynt, trangsynt, lite opplyst

kam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kambr

Betydning og bruk

  1. redskap med tinder til å rense eller gre noe med
    Eksempel
    • gre håret med kam
  2. rad av tapper eller tenner på hjul eller aksling;
    jamfør kamaksling
  3. rød hudlapp på hodet hos hønsefugler;
    jamfør hanekam (1)
  4. langsgående rand på bein;
    på slakt: midtre ryggstykke
  5. noe som hever seg opp;
    forhøyning

Faste uttrykk

  • rød i kammen
    hissig, sint
  • skjære over én kam
    dømme eller behandle (alle) på samme måte;
    ikke gjøre forskjell på

marg 2

substantiv hankjønn

Opphav

av latin margo ‘kant, rand, grense’

Betydning og bruk

ubeskrevet vertikal rand på en tekstside
Eksempel
  • bred marg;
  • skrive merknader i margen

fallitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fallitt (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være på fallittens rand

Faste uttrykk

  • spille fallitt
    mislykkes
    • prosjektet har spilt fallitt

Nynorskordboka 42 oppslagsord

brun 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brún; truleg samanheng med bru og bryggje (1

Tyding og bruk

  1. (framståande) kant, rand;
    jamfør augebrun
  2. kant mellom ei flate og eit hall nedanfor;
    jamfør bakkebrun

til randa

Tyding og bruk

Sjå: rand
  1. til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
    Døme
    • fylle glaset til randa
  2. heilt full
    Døme
    • ei framsyning fylt til randa med humor

-randa

adjektiv

Tyding og bruk

som har slik rand (1, 2) som førsteleddet nemner;
jamfør randete;
i ord som raudranda og svartranda

randsy

verb

Tyding og bruk

feste yttersole til binnsole på fottøy med å sy gjennom ei smal rand av lêr
  • brukt som adjektiv:
    • randsydde sko

rande 2

randa

verb

Tyding og bruk

lage rand (1, 2) eller render
Døme
  • vere randa med perler

rand 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mynteining i Sør-Afrika
Døme
  • 1 rand = 100 cent

randmerknad

substantiv hankjønn

Opphav

av rand (1

Tyding og bruk

kritisk eller utfyllande merknad (skriven i margen på bok eller manuskript);
laus kommentar

på randa av

Tyding og bruk

like ved, nære på;
Sjå: rand
Døme
  • stå på randa av ein humanitær katastrofe

bord 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk borða i silkiborða; frå lågtysk ‘kant’

Tyding og bruk

  1. rand, kant på tøystykke som skil seg ut med ulik farge eller mønster;
    breitt, flatt band eller brei remse brukt til pryd på klede
    Døme
    • over akslene hadde dei brodert smale bordar

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammalfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; frå gresk kanthos

Tyding og bruk

  1. skjeringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Døme
    • høvle kanten
  2. ytste del eller rand
    Døme
    • kanten av bordet
  3. smalaste side;
    Døme
    • liggje kant i kant;
    • stå på kant
  4. side, retning
    Døme
    • vere frå den kanten av landet;
    • sjå seg om til alle kantar;
    • eg ventar ikkje noko godt frå den kanten;
    • kva for kant kjem du frå?

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
  • ha skarpe kantar
    vere vanskeleg å omgåast
  • kome på kant med
    bli usamd med;
    kome i motsetnad til
  • på ein kant
    (lett) rusa
  • på kanten
    på grensa til det ein kan godta eller akseptere
    • vere heilt på kanten av det forsvarlege;
    • graffiti som er på kanten