Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
233 treff
Bokmålsordboka
115
oppslagsord
reservere seg
Betydning og bruk
ta forbehold
;
si ifra at en har en avvikende mening
;
Se:
reservere
Eksempel
hun reserverte seg på et par punkter
Artikkelside
reservere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
re-
og
servare
‘bevare’
Betydning og bruk
sikre, ta av
Eksempel
reservere
plass
brukt som adjektiv:
ha reserverte plasser til sykler
Faste uttrykk
reservere seg
ta forbehold
;
si ifra at en har en avvikende mening
hun reserverte seg på et par punkter
Artikkelside
bry
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
brüden
‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’
;
beslektet
med
brud
Betydning og bruk
forstyrre, uroe
;
jamfør
brydd
Eksempel
kan jeg
bry
deg litt?
bry
hjernen med kompliserte saker
;
vil du være
brydd
med å svare på enda et par spørsmål?
Faste uttrykk
bry seg med
vise interesse for
;
umake seg med
hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter
;
de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
bry seg om
være interessert i
ingen medier brydde seg om hendelsen
være glad i
bry seg om andre
bekymre seg for
;
ta hensyn til
ikke bry deg om kritikken
;
det er ingenting å bry seg om
bry seg
blande seg inn i utrengsmål
ikke bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
folk gidder ikke bry seg
;
det nytter å bry seg
Artikkelside
brillepar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
par
(
1
I
, 2)
med briller
Artikkelside
brille
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
beryll
Betydning og bruk
særlig
i
flertall
: to slipte
brilleglass
i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet
eller
verne øynene
Eksempel
et par
briller
;
bruke
briller
;
glemme
brillene
som etterledd i ord som
lesebrille
solbrille
vernebrille
i overført betydning
: synsvinkel en ser en sak fra
Eksempel
forstå verden gjennom norske briller
;
arbeidsforhold som var brutale sett med dagens briller
Artikkelside
bridge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bridsj
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
kortspill
med to par som spiller mot hverandre
Artikkelside
oppi
preposisjon
Betydning og bruk
i den øvre delen
;
oppe i
Eksempel
høyt
oppi
lufta
;
et par mil
oppi
åsen
brukt for å uttrykke retning opp i noe
Eksempel
få noe oppi hånden
brukt som
adverb
: om bevegelse opp i noe
Eksempel
sette seg
oppi
Faste uttrykk
midt oppi det
i sentrum av en hendelse
;
med direkte erfaring
det er vanskelig å tenke klart når en står midt oppi det
Artikkelside
par–tre
Betydning og bruk
noen få
;
Se:
par
,
tre
Eksempel
hun kjøpte et par–tre skjorter
;
de siste par–tre dagene har jeg vært syk
Artikkelside
okse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
uxi, oxi
Betydning og bruk
hanndyr av
storfe
;
stut
Eksempel
de hadde tre kyr og en okse
oksekjøtt
Eksempel
spise okse og svin
hanndyr av elg eller rein
hanndyr av hval
dyr av oksefamilien
som etterledd i ord som
bisonokse
moskusokse
hinder i sprangridning
Eksempel
dernest skal sprangrytterne forsere et par
okser
, en mur og en lukket grind
Faste uttrykk
sterk som en okse
svært sterk
Artikkelside
finne
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
finna
Betydning og bruk
komme over, treffe på, oppdage
Eksempel
finne
en skatt
;
finne
igjen noe en har mistet
;
finne
noen død
;
finne
noen hjemme
;
finne veien
oppnå
(1)
Eksempel
finne
formen
;
finne
trøst
komme fram til, tenke ut, utlede
Eksempel
finne
ut av noe
;
finne
en løsning
;
finne fram til folk
;
finne fram til løsninger
synes
(2)
,
vurdere
Eksempel
finne
noe mistenkelig
;
finne
tiden moden
;
finne
noen skyldig
;
finne
grunn til
Faste uttrykk
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
finne hverandre
bli et par
bli enige
;
ha felles syn i en sak
finne opp
tenke ut noe nytt
eller
lage noe for første gang
ungene fant på ord som ingen andre forstod
;
Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
finne på
komme på
;
tenke ut
;
pønske ut
vi vet aldri hva noen kan finne på
finne seg i
godta (idet en resignerer)
dette finner jeg meg ikke i
finne seg selv
bli klar over hvem en er og hva en vil
finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
finne sted
foregå
hendelsen fant sted tirsdag kveld
finne ut
bli klar over
finne ut hva som er i veien
;
vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
ikke ha funnet opp kruttet
være dum eller godtroende
Artikkelside
Nynorskordboka
118
oppslagsord
bridge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
bridsj
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
kortspel
med to par som spelar mot einannan
Artikkelside
brillepar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
par
(
1
I
, 2)
med briller
Artikkelside
brille
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
beryll
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
: to slipte
brilleglas
i innfatning som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren
eller
vernar auga
Døme
eit par briller
;
bruke briller
som etterledd i ord som
lesebrille
solbrille
vernebrille
i
overført tyding
: synsvinkel som ein ser ei sak frå
Døme
sjå verda gjennom andre sine briller
;
bli kjent med fortida gjennom moderne briller
;
studere kunst med politiske briller
Artikkelside
rappar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
ræpˋpar
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
rappe
(
6
VI)
Tyding og bruk
person som framfører
rapp
(
2
II)
Døme
ei gruppe rapparar frå Sunnmøre som rappar på nynorsk og dialekt
Artikkelside
make
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maki
, substantivert av eit
adjektiv
‘som høver saman’
;
jamfør
mak
(
2
II)
Tyding og bruk
den eine av eit par personar eller dyr
;
jamfør
ektemake
Døme
finne seg ein make
den eine av to ting som høyrer saman
Døme
desse skoa er ikkje makar
;
eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
like
(
2
II)
,
sidestykke
(2)
Døme
hennar make finst ikkje
;
det finst ikkje maken til jentunge
Faste uttrykk
krake søkjer make
to likesinna finn gjerne i hop
maken til ...
brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
maken til arrogant haldning til miljøet!
sett/høyrt på maken!
brukt for å uttrykkje undring
no har eg aldri høyrt på maken!
Artikkelside
odde
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
oddi
;
same opphav som
odde
(
1
I)
Tyding og bruk
person som blir att (i leik) når dei andre har danna par
Artikkelside
hickory
,
hikkory
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
hiˊkori
Opphav
gjennom
engelsk
forkorting
av
pokahickory
;
frå
algonkin
pawcohiccora
Tyding og bruk
nordamerikansk tre av slekta
Carya
i valnøttfamilien
materiale, vyrke av
hickory
(1)
Døme
eit par gamle ski av
hickory
Artikkelside
hus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hús
Tyding og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
Døme
byggje hus
;
ha både hus og hytte
;
eit hus med tre etasjar
;
setje opp nye hus på garden
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkjehus
sjukehus
uthus
våningshus
bustad
,
heim
(
1
I
, 1)
Døme
ha hus og heim
;
vere herre i eige hus
;
kona i huset
;
stelle i huset
personar som bur i eit hus
;
husstand, huslyd, familie
Døme
vekkje heile huset
;
ein ven av huset
kongeleg
eller
adeleg familie eller slekt
Døme
huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
i ord som
dekkshus
førarhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
i ord som
frøhus
sniglehus
i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel
;
kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
gå hus forbi
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
halde ope hus
ta imot gjester utan særskild innbeding
hus under kvar busk
tilhaldsstad kor som helst
i hus
under tak
;
innandørs
få avlinga i hus
;
kome i hus før uvêret bryt laus
ikkje til å vere i hus med
umogleg å bu saman med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi jobbar med idéutvikling her på huset
som blir betalt av ein restaurant eller liknande
denne ølflaska er på huset
Artikkelside
fullt hus
Tyding og bruk
Sjå:
full
,
hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
Døme
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
Døme
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
Artikkelside
nygift
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nettopp har gifta seg
Døme
eit nygift par
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100