Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
253 treff
Bokmålsordboka
115
oppslagsord
brukskunst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
ordet ble lansert av Harry Fett i 1912
Betydning og bruk
kunstnerisk formgiving av
bruksting
bruksting med kunstnerisk formgiving
Artikkelside
metronym
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
meter
‘mor’ og
onyma
‘navn’
Betydning og bruk
etternavn som er dannet av fornavnet til moren og ordet for sønn eller datter, som i
Ivar Elison, Iris Åstedatter
;
motsatt
patronym
Artikkelside
patronymikon
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
pater
‘far’ og
onyma
‘navn’
Betydning og bruk
navn som er dannet av fornavnet til faren og ordet for ‘sønn’ eller ‘datter’, som i
Haraldsson
,
Sverresdatter
og
Sjursdotter
;
patronym
;
motsatt
metronymikon
Artikkelside
patronym
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
navn som er dannet av fornavnet til faren og ordet for ‘sønn’ eller ‘datter’, som i
Haraldsson
,
Sverresdatter
og
Sjursdotter
;
patronymikon
;
motsatt
metronym
Artikkelside
preposisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
pre-
og
ponere
‘sette’
Betydning og bruk
ubøyelig ord som står sammen med et substantivisk ord og angir forholdet som dette ordet har til andre ord i setningen
;
jamfør
preposisjonsfrase
og
utfylling
(2)
Eksempel
preposisjoner
som ‘for’, ‘i’, ‘på’, ‘under’
Artikkelside
polysem
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er et
polysem
(
1
I)
Eksempel
ordet ‘blad’ er polysemt
Artikkelside
-ol
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av endelsen i ordet
alkohol
Betydning og bruk
brukt som etterledd i betegnelser for kjemiske forbindelser som er alkoholer
;
i ord som
fenol
og
glyserol
Artikkelside
odiøs
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
odium
‘hat’
Betydning og bruk
som kan skape motvilje
;
frastøtende
(2)
,
motbydelig
,
forhatt
Eksempel
ordet har en
odiøs
klang
ondsinnet
,
ondskapsfull
Eksempel
et
odiøst
spørsmål
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Betydning og bruk
leppene og åpningen mellom dem
;
munnhule
,
gap
(
2
II
, 1)
,
kjeft
(1)
Eksempel
ha liten
munn
;
sove med åpen
munn
;
snakke med mat i
munnen
;
få et stramt drag om
munnen
munn
(1)
som taleorgan
Eksempel
hold
munn
!
være grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakket i munnen på hverandre
;
det ordet vil jeg ikke ta i min munn
;
munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
ha mange
munner
å mette
munnfull
åpning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til
;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside
opphav
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
upphaf
, av
hefja upp
‘begynne’
Betydning og bruk
utgangspunkt, opprinnelse
;
herkomst
Eksempel
ordet er av gresk
opphav
;
en nordmann med pakistansk opphav
årsak
Eksempel
misunnelse er
opphav
til mange ulykker
brukt spøkefullt om foreldre
Eksempel
spørre
opphavet
om lov
Artikkelside
Nynorskordboka
138
oppslagsord
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
brukeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som kan brukast
;
brukande
,
tenleg
Døme
den gamle kniven var enno godt
brukeleg
som er i bruk
;
vanleg
Døme
dette ordet er
brukeleg
i nynorsk
;
det er ikkje
brukeleg
å ete med kniven
Faste uttrykk
brukeleg pant
i jus: pantsett eigedom som panthavaren har teke i bruk til å dekkje mishaldne gjeldskrav
Artikkelside
metronym
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
meter
‘mor’ og
onyma
‘namn’
Tyding og bruk
namn som er danna av førenamnet til mora og ordet for son eller dotter, som i
Ivar Elison
og
Klara Åstedotter
;
motsett
patronym
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
patronymikon
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
pater
‘far’ og
onyma
‘namn’
Tyding og bruk
namn som er danna av førenamnet til faren og ordet for ‘son’
eller
‘dotter’, som i
Tryggvason
,
Sverresdatter
og
Pedersdotter
;
patronym
;
motsett
metronymikon
Artikkelside
patronym
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
namn som er danna av førenamnet til faren og ordet for ‘son’
eller
‘dotter’, som i
Tryggvason
,
Sverresdatter
og
Pedersdotter
;
patronymikon
;
motsett
metronym
Artikkelside
polysem
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er eit
polysem
(
1
I)
Døme
ordet ‘blad’ er polysemt
Artikkelside
òg
,
og
1
I
adverb
Uttale
å
;
åg
Opphav
same opphav som
og
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt trykksterkt etter det ordet
eller
den samanhengen det knyter seg til:
au
(
2
II)
,
attåt
(3)
,
dertil
,
dessutan
,
med
(
2
II
, 14)
;
jamfør
også
Døme
eg òg
;
dei òg skulle bort
;
vi vil òg vere med
;
ho hadde vore der òg
;
fanden òg!
Artikkelside
odiøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
odium
‘hat’
Tyding og bruk
som kan skape uvilje
;
fråstøytande
(2)
,
motbydeleg
,
forhatt
Døme
ordet har ein odiøs klang
vondsinna
,
vondtenkt
,
vondskapsfull
Døme
eit odiøst spørsmål
Artikkelside
-ol
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av endinga i ordet
alkohol
Tyding og bruk
brukt som etterledd i nemningar for kjemiske sambindingar som er alkoholar
;
i ord som
fenol
og
glyserol
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100