Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

NN

forkorting

Opphav

forkorting for latin nomen nescio ‘jeg kjenner ikke navnet’

Betydning og bruk

betegnelse for en ukjent person, en person en ikke vil nevne navnet på, eller for en hvilken som helst person
Eksempel
  • herr NN

opposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

  1. det å opponere;
    Eksempel
    • medlemmene var i opposisjon til styret
  2. politisk gruppering, særlig i en nasjonalforsamling, som står i motsetning til regjeringen
    Eksempel
    • NN er leder for opposisjonen
  3. i astronomi: det forhold at to himmellegemer står på nøyaktig motsatt side av jorden

ødelegge seg

Betydning og bruk

skade seg, komme til skade;
Eksempel
  • NN ødela seg under trening

trippelseier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • norsk trippelseier på 15 kmNorge la beslag på de tre første plassene;
  • trippelseier for NN i norgesmesterskapetNN vant tre øvelser

ødelegge, øydelegge

verb

Opphav

av øde (2 jamfør norrønt leggja i eyði

Betydning og bruk

  1. gjøre ende på, utslette, knuse, spolere, skade
    Eksempel
    • ødelegge for de andre;
    • ødelegge lekene sine
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en ødelagt leke

Faste uttrykk

  • ødelegge seg
    skade seg, komme til skade
    • NN ødela seg under trening

ærbødig

adjektiv

Opphav

lavtysk erbödich ‘villig’; beslektet med tysk erbieten ‘tilby’, betydning påvirket av ære og tysk ehr(er)bietig ‘ærbødig’

Betydning og bruk

  1. som viser stor aktelse eller respekt
  2. i superlativ eller med personlig pronomen til å undertegne brev: Ærbødigst NN eller Deres ærbødige NN

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

selvstendig verb i betydning 1–6
  1. Eksempel
    • i uka som varforrige uke;
    • det var en gang en konge;
    • det er dét som erslik er sammenhengen;
    • han er ikke merer død;
    • det er ikke mer
    • etter Shakespeare:
      • være til;
      • å være eller ikke være
  2. oppholde seg
    Eksempel
    • bli værende lenge et sted;
    • være ute et øyeblikk;
    • jeg er straks tilbake;
    • være sammen (om noe);
    • sommeren er over osser kommet;
    • hun er fra Førde;
    • sersjanten var stadig etter nummer 87forfulgte; også: kom etterpå;
    • hvilken side i boka er du på?
    • jeg skal være der hele dagen;
    • være i utlandet;
    • et sted å være
  3. Eksempel
    • det er noe i dethar noe for seg;
    • det får heller være;
    • la en være i fred;
    • det kan være til i morgen
    • konjunktiv:
      • fred være med deg!
  4. forholde seg
    Eksempel
    • hva skal slikt være til?være godt for;
    • møtet er over;
    • er du med?forstår du?
    • være med på noe;
    • være imot et forslag;
    • være for en sak;
    • være fra seg av sinne;
    • det er som jeg sier;
    • la så være;
    • en god måte å være;
    • hvordan er det med deg?
    • konjunktiv:
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  5. ville si, bety
    Eksempel
    • det er (fork. d.e.);
    • vite hva arbeid er
  6. om identitet:
    Eksempel
    • to og to er fire;
    • NN er vinneren
  7. ha visse egenskaper som tillegges den eller det et foranstilt og senere gjentatt ord betegner, og som en må ta hensyn til
    Eksempel
    • fjelluft er nå fjelluft, da;
    • krig er krig;
    • en mann er en mann, og et ord er et ord
  8. noen andre uttrykk:
    Eksempel
    • være (nær) ved å miste motet;
    • være ute for et uhell;
    • være om seg;
    • tiden er innemoden;
    • forhenget er fra;
    • strømmen er av, på;
    • genseren var av ull
  9. uselvstendig verb, kopula:
    Eksempel
    • vær så godse god (10);
    • vær så snill;
    • være frisk, syk, glad, heldig;
    • være flere om noe;
    • være lærer, flyger, barn, voksen
  10. i utbrytningssetninger:
    Eksempel
    • det er i morgen de kommer;
    • hva er det som står på?
    • det var du som sa det
  11. hjelpeverb i perfektum aktiv ved bevegelsesverb og overgangsverb (ved siden av ha):
    Eksempel
    • han er blitt syk;
    • hun er forsvunnet, gått, sluttet
  12. hjelpeverb i passiv:
    Eksempel
    • hun er sett, tatt

Faste uttrykk

  • la være
    holde opp med (å gjøre noe)
  • være ved
    ville innrømme, være seg bekjent

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r), opphavlig trolig ‘mot’

Betydning og bruk

  1. særlig om sted: (nær) inntil, i nærheten av
    Eksempel
    • bo ved kysten;
    • varme seg ved ovnen;
    • slaget ved Fimreite;
    • arr ved munnen;
    • sitte ved siden av hverandre;
    • sitte ved bordet;
    • være til stede ved en tilstelning;
    • være tilsatt ved biblioteket, jernbanen;
    • studere ved universitetet;
    • være nær ved å falleholde på å falle;
    • være ved bevissthet, godt mot;
    • feste seg ved noe;
    • holde, stå fast ved noe
  2. forbundet med, knyttet til
    Eksempel
    • ha noe fremmed ved seg;
    • se fordelene, ulempene ved noe
  3. om tid: samtidig med
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  4. om årsak: på grunn av
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  5. om middel, måte: gjennom, med (2, av (2
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • redde menneskeliv ved hjelp av moderne utstyr;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • nevne en ved navn;
    • steke noe ved svak varme;
    • underholdning ved NN;
    • den omstridte siden ved saken
  6. som adverb:
    Eksempel
    • legge ved svarporto;
    • snakkes, tales ved

Faste uttrykk

  • ikke komme en ved
    ikke angå en
  • røre ved
    ta på (noe); i overført betydning: komme inn på noe (ømtålig)
  • sitte ved rattet
    kjøre
  • ved det gamle
    som vanlig

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dra, føre i en annen retning, hale (2, slite framover
    Eksempel
    • trekke dyna over seg;
    • trekke tenner;
    • trekke (opp) klokka;
    • trekke lodd
    • refleksivt:
      • det trekker opp til uvær;
      • saueflokken trakk sammen i et hjørne;
      • de trekker ikke godt sammeni overført betydning: de går ikke godt sammen;
      • NN trakk forslagettrakk det tilbake
  2. suge opp;
    ta til seg
    Eksempel
    • støvlene trekker vann;
    • gode tilbud trekker kunder;
    • bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
    • prostituerte trekker i strøketskaffer seg kunder;
    • trekke kaffe, telage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
  3. Eksempel
    • trekke to fra fem;
    • bli trukket for mye i skatt;
    • trekke veksler påse veksel;
    • vi må trekke på egne krefter;
    • vi har en ekspertgruppe vi kan trekke på i ulike sammenhenger
  4. sette eller sy trekk (2, 7)
    Eksempel
    • trekke om den gamle sofaen
  5. dra i flokk, være på vei
    Eksempel
    • reinen trekker til nye beiteområder;
    • fuglene trekker sørover om høsten
  6. Eksempel
    • det trekker fra døra;
    • ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

  • trekke av
    trykke på avtrekkeren på skytevåpen
  • trekke på
    utnytte, dra fordel av
  • trekke seg inn i seg selv
    isolere seg
  • trekke seg
    ikke være med lenger, slutte med noe
  • trekke ut
    hale ut (tiden)

trekkplaster

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. plaster innsatt med stoffer som trekker ut materie i byller
  2. i overført betydning: person eller annet som på grunn av sin popularitet lokker folk til seg
    Eksempel
    • NN, verdensrekordholder på distansen, er stevnets største trekkplaster

Nynorskordboka 10 oppslagsord

NN

forkorting

Opphav

forkorting for latin nomen nescio ‘eg kjenner ikkje namnet’

Tyding og bruk

nemning for ein person ein ikkje kjenner eller ikkje vil nemne namnet på
Døme
  • dersom NN meiner dette, …

undergitt

adjektiv

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ; sjå undergjeven
  1. Døme
    • herren og hans undergitte;
    • undergitte tenestemenn;
    • alle er undergitt lovene, Guds vilje;
    • vere undergitt leiaren
  2. undergjeven (2), audmjuk, lydig
    Døme
    • Dykkar undergitte NNforelda, i brev

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r)

Tyding og bruk

  1. særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
    Døme
    • ute ved kysten;
    • inne ved veggen;
    • slaget ved Kringen;
    • sitje ved sida av kvarandre;
    • setje seg ved bordet;
    • sitje ved bordet;
    • vere til stades ved el. på ei tilstelling;
    • vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
    • studere ved universitetet
    • i ymse faste uttrykk:
      • vere nær ved å fallehalde på å falle;
      • vere ved sine fulle fem;
      • feste seg ved noko
  2. (i samkvem) med
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
    • i samband med
      • det er ikkje noko å gjere ved det
    • knytt til
      • ha noko framandt ved (el. over) seg
  3. om tid: samstundes med
    Døme
    • ved (el. i) totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  4. om årsak: på grunn av
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved (el. over) noko
  5. om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 5)
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
  6. (trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
    Døme
    • leggje ved svarporto;
    • bli ille vedsjå ille (1, 2);
    • stå ved det ein har sagtvedkjenne seg

Faste uttrykk

  • røre ved
    ta bort i noko;
    i overført tyding: nemne noko (omstridd)
  • sitje ved rattet
    køyre (bilen), styre ferda el verksemda
  • snakkast, talast ved
    ta seg ein prat
  • ved det gamle
    som vanleg
  • vere ved
    vedgå noko

utfordre

utfordra

verb

Opphav

etter lågtysk; tysk

Tyding og bruk

oppmode sterkt (ofte: til å gjere det same som ein sjølv), by ut, eggje
Døme
  • utfordre ein til duell, kamp;
  • NN gjev 100 kr og utfordrar andre lærarar

undergjeven

adjektiv

Opphav

norrønt undirgefinn, truleg frå lågtysk etter; mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. ofte forelda: som står under makta eller rådveldet til noko(n);
    Døme
    • herren og hans undergjevne;
    • undergjevne tenestemennlågare, underordna;
    • alle er undergjevne lovene, Guds vilje;
    • vere undergjeven leiaren
  2. Døme
    • Dykkar undergjevne NNforelda i brev

truleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det ser ut til å vere eller bli;
    som ein kan rekne med;
    • (ein) truleg etterfølgjar er NN;
    • ei lite truleg utvikling;
    • det er truleg at det blir streik
  2. ofte som adverb:
    • det blir truleg streik;
    • ho kjem truleg i morgon

stall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallr, eigenleg ‘stad der noko står’

Tyding og bruk

  1. hus eller rom for hest(ar)
    Døme
    • ha fleire hestar på stallen;
    • fjøs og stall
  2. hus eller skur for vogner, syklar og liknande
    Døme
    • lokomotivstall;
    • sykkelstall;
    • trikkestall
  3. samling av trav- eller veddeløpshestar som ein person eller eit selskap eig
    Døme
    • ny siger til stall NN
  4. idrettsfolk frå same laget med same trenaren
    Døme
    • laget har mange unge spelarer i stallen
    • underhaldningsartistar under same leiaren
      • den nye songstjerna i stallen til plateselskapet
    • gruppe, utval av personar som står til rådvelde
      • stall NN

 6, råde 2

råda

verb

Opphav

norrønt ráða

Tyding og bruk

  1. styre, ha makt over, ha overtaket, herske;
    Døme
    • rå over rikdomar, landområde;
    • rå grunnen aleine;
    • her inne rår stilla
  2. gje råd (3, 2), gjere framlegg om;
    Døme
    • eg rår deg til, frå å fare;
    • styret rår til, frå at NN får stillinga
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • den rådande meininga
    haldninga, standpunktet som dei fleste har, som det er fleirtal for
  • rå bot på
    bøte, rette på, ordne opp med
  • rå med seg
    vakne, sanse seg
  • rå med
    makte, halde styr på
  • rå seg sjølv
    gjere det ein sjølv vil
  • rå seg til
    avgjere (med seg sjølv);
    gjere seg ferdig til;
    syte for å få tak i
    • ho rådde seg til å reise;
    • han rådde seg til ny båt

regi

substantiv hankjønn

Uttale

utt resjiˊ

Opphav

frå fransk; av latin regere ‘styre, forvalte’

Tyding og bruk

  1. (kunstnarleg, profesjonell) planlegging, innøving og samordning av ei framføring;
    leiing og styring av ei innspeling eller liknande av film el ein biletserie
    Døme
    • regien var ved NN
  2. sceneleiing i film, opera eller teaterstykke
  3. Døme
    • drive noko i offentleg regi

diskvalifisere

diskvalifisera

verb

Uttale

disˊkvalifisere; diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Tyding og bruk

  1. stengje ute frå idrettstevlingar eller frådømme nokon ein idrettsprestasjon på grunn av regelbrot;
    Døme
    • diskvalifisere NN i to år for doping;
    • laget vart diskvalifisert i stafetten
  2. gjere uskikka
    Døme
    • avgjerda om å diskvalifisere han var korrekt;
    • fortida hennar diskvalifiserer henne for dette oppdraget