Avansert søk

86 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

nonsleite

substantiv intetkjønn

Opphav

av non og leite (1

Betydning og bruk

leite 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som lete

Faste uttrykk

  • leite på
    plage, slite, være slitsom
    • trafikkstøy leiter på mange mennesker

leite på

Betydning og bruk

plage, slite, være slitsom;
Se: leite
Eksempel
  • trafikkstøy leiter på mange mennesker

lit 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; beslektet med leite (1

Faste uttrykk

  • i siste liten
    så vidt tidsnok
    • hjelpen kom i siste liten

kveldsleite

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tid på kvelden;
jamfør leite (1

Nynorskordboka 81 oppslagsord

finkjemme

finkjemma

verb

Tyding og bruk

leite nøye gjennom;
Døme
  • finkjemme området

ransake

ransaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’

Tyding og bruk

  1. leite gjennom og undersøkje (stad eller person) for å finne noko som er stole, forbode eller liknande;
    Døme
    • ransake eit hus;
    • politiet ransaka ungdomane
  2. i overført tyding: granske nøye
    Døme
    • ransake samvitet sitt

bel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bil ‘veik stad, tid’

Tyding og bruk

  1. mellomrom
    Døme
    • eit bel mellom berga
  2. Døme
    • om eit bel;
    • han ofra nokre bel på heimlege syslar
  3. Døme
    • det var på dette belet i går;
    • sommars bel;
    • det var i fjor det belet eg låg sjuk

menneskeson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

namn på Jesus (som han brukte på seg sjølv)
Døme
  • menneskesonen er komen for å leite etter det som var fortapt

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne

opning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å opne
    Døme
    • opninga av utstillinga;
    • opninga av stemnet
  2. open stad;
    op, hol
    Døme
    • skjørtet har opning i sida;
    • ei opning i skogen
  3. i overført tyding: sjanse, utveg
    Døme
    • leite etter ei opning

nysne

nysna

verb

Opphav

same opphav som nysne

Tyding og bruk

speide, leite, kike etter noko (nytt)

måfå

substantiv ubøyeleg

Opphav

av , presens av måtte, og (2

Faste uttrykk

på måfå

Tyding og bruk

planlaust og tilfeldig;
Sjå: måfå
Døme
  • gå og leite på måfå

omkomen, omkommen

adjektiv

Opphav

av omkome

Tyding og bruk

  1. drepen, drukna, forulykka
    Døme
    • den omkomne mannen vart funnen
    • brukt som substantiv:
      • leite etter omkomne
  2. Døme
    • bilen er i ustand så eg er reint omkomen