Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

kaffekos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kos (2, 1) med kaffedrikking

nuss 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hnoss ‘klenodium, kostbarhet’

Betydning og bruk

  1. lite barn;
    Eksempel
    • mors lille nuss
  2. kjærtegn med munnen;
    Eksempel
    • nuss og kos

nuss 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

kjærtegn med munnen;
Eksempel
  • nuss og kos

koscher

adjektiv

Uttale

kosˊjer; kåsˊjer

Opphav

fra hebraisk ‘brukelig’

Betydning og bruk

om mat: som kan spises ifølge jødisk ritual, ren

kos 3

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha det kos;
  • en kos tur

kos 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kose

Betydning og bruk

  1. lun hygge
  2. Eksempel
    • få en kos

koselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som det følger kos med;
    Eksempel
    • et koselig hjem;
    • et koselig selskap
  2. som en kan like;
    Eksempel
    • en koselig kar

dra sin kos

Betydning og bruk

dra sin vei;
Se: kos

kos 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra fransk, fra latin cursus ‘vei, retning’; samme opprinnelse som kurs (1

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • dra sin kos
    dra sin vei

pakke snippesken

Betydning og bruk

pakke sammen, dra sin kos;

Nynorskordboka 15 oppslagsord

kaffikos

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kos (2, 1) med kaffidrikking

dra sin kos

Tyding og bruk

fare sin veg;
Sjå: kos

kost 2, kòst 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫstr; samanheng med kos (1

Tyding og bruk

særleg haug med ved (1, 2)
Døme
  • ein kòst med ved

kos 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kose (3

Tyding og bruk

  1. lun hyggje
    Døme
    • kos kring leirbålet
  2. Døme
    • få ein kos

koss 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt kǫs ‘haug’; jamfør kos (1

Tyding og bruk

haug av samanfrosne isstykke
    • som etterledd i ord som
    • iskoss

koseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det følgjer kos med;
    Døme
    • ei koseleg stund
  2. som ein kan like;
    Døme
    • ein koseleg kar

koscher

adjektiv

Uttale

kåsˊjer; kosˊjer

Opphav

frå hebraisk ‘brukeleg’

Tyding og bruk

om mat og anna: som er tillaten og handsama rituelt etter jødiske føresegner

kos 4

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ha det kos;
  • ei kos gåve

kos 3

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk, frå latin cursus ‘veg, retning’; same opphav som kurs (1

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • dra sin kos
    fare sin veg

kase 1

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt kǫs; sjå kos (1

Tyding og bruk