Avansert søk

210 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

pronasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pronus ‘som heller forover’

Betydning og bruk

det å pronere, innovervridning av fot eller hånd;
motsatt supinasjon

Vesten

egennavn

Opphav

jamfør vestenom; av foreldet adverb vesten ‘vesta, fra vest’

Betydning og bruk

  1. den vestlige del av verden, Vest-Europa og USA, vest (2, 2)

Faste uttrykk

  • Det ville vesten
    særlig om 1800-tallet: den vestlige delen av Nord-Amerika (der det heller sent ble innført rettslig ordnede forhold);
    jamfør villvest

platting

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk plat ‘flat’

Betydning og bruk

  1. plattformlignende oppbygning
    Eksempel
    • bygge en platting i hagen
  2. brulegning av heller
  3. flettet tauverk, blant annet brukt til surring

snart

adverb

Betydning og bruk

  1. om kort tid
    Eksempel
    • snart som råd;
    • komme snart;
    • nå er det snart slutt på pengene
    • i superlativ:
      • det må skje snarest (mulig)
    • nesten
      • jeg vet snart verken ut eller inn
  2. i komparativ og superlativ: heller
    Eksempel
    • det er vel snarere, snarest stikk motsatt

Faste uttrykk

  • snart det ene, snart det andre
    noen ganger det ene, andre ganger den andre
  • snart sagt
    praktisk talt, nesten
    • folk fra snart sagt hele kloden
  • som snarest
    en kort stund;
    i forbifarten;
    kjapt
    • stikke innom naboen som snarest

nyttedyr

substantiv intetkjønn

Opphav

av nytte (1

Betydning og bruk

dyr som er til nytte;
motsatt skadedyr
Eksempel
  • heller enn å sprøyte med gift, bruker de nyttedyr som larver for å bekjempe bladlus

nip

substantiv hankjønn

nipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gnipa ‘nut som heller framover’; trolig beslektet med norrønt hnípa ‘henge med hodet’

Betydning og bruk

framlutende fjelltopp eller berghammer med bratt framside

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra

lut 3

adjektiv

Opphav

norrønt lútr; av lute (1

Betydning og bruk

med rygg og skuldrer som heller framover;
Eksempel
  • hun er blitt svært lut

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

  1. ikke så stor (som)
    Eksempel
    • han er mindre enn jeg;
    • har du et nummer mindre?
  2. om barn: yngre
    Eksempel
    • hun passet de mindre søsknene
  3. heller liten i omfang eller størrelse
    Eksempel
    • en mindre pengesum;
    • en mindre by
  4. færre
    Eksempel
    • mindre enn ti elever
  5. brukt som adverb: i svakere grad;
    ikke så mye (som)
    Eksempel
    • bli mindre og mindre interessert;
    • dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
  6. brukt som substantiv: ganske liten mengde
    Eksempel
    • vi har mindre å gjøre enn før;
    • en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

  • ikke desto mindre
    til tross for det
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det

lat

adjektiv

Opphav

norrønt latr; jamfør engelsk late ‘sein’

Betydning og bruk

  1. uvillig til å gjøre noe;
    uten energi og tiltakslyst;
    Eksempel
    • en lat gjeng som helst bare vil ligge på sofaen
  2. som heller svakt;
    motsatt bratt (1)
    Eksempel
    • en lat trapp

Nynorskordboka 150 oppslagsord

Vesten

substantiv tags.prop

Tyding og bruk

  1. den vestlege delen av verda;
    Døme
    • i Vesten er det marknadsøkonomi

Faste uttrykk

  • Det ville vesten
    særleg om 1800-talet, den vestlege delen av Nord-Amerika (der det heller seint vart innført rettsleg ordna tilhøve); jamfør villvest

platting

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk plat ‘flat’

Tyding og bruk

  1. plattformliknande oppbygg
    Døme
    • byggje ein platting i hagen
  2. brulegging (2) av heller
  3. fletta tauverk, mellom anna nytta til surring og til å lage matter

getto

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør italiensk ghetto

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: bydel der jødar måtte bu
    Døme
    • gettoen i Warszawa
  2. bydel eller område der ei folkegruppe med sams kjenneteikn lever tett og heller isolert;
    Døme
    • bu i gettoen
  3. område der menneske med same yrke, interesser og liknande bur

lesnad

substantiv hankjønn

Opphav

av lese; jamfør -nad

Tyding og bruk

  1. det å lese;
    Døme
    • få tid til lesnad
  2. Døme
    • boka var heller keisam lesnad
  3. Døme
    • ein mogleg lesnad av teksten
  4. kunnskapar ein har skaffa seg ved å lese
    Døme
    • sitje inne med ein omfattande lesnad

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten

mjukvoren

adjektiv

Tyding og bruk

heller mjuk

no 2,  2

adverb

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. i denne augeblinken;
    på dette tidspunktet;
    på eit tidspunkt som nett har vore
    Døme
    • no går bussen;
    • det er no du bør gjere det;
    • det er no eller aldri;
    • vi møttest no nyst;
    • takk for no!
  2. i denne perioden;
    i desse dagane
    Døme
    • no for tida;
    • no i vår tid;
    • livet på garden før og no
  3. nytta (trykklett) for å samanfatte, konstatere, utdjupe eller kalle på merksemd;
    likevel, i det minste, i alle fall;
    altså;
    jamfør da (3, 5)
    Døme
    • eg trur no det skal gå bra;
    • det vart no ikkje verre heller;
    • det var no det;
    • kva var det no han heitte?
    • høyr no her!

Faste uttrykk

  • no og da
    stundom, av og til
  • til no
    hittil

nokså, nokso

adverb

Tyding og bruk

til ein viss grad;
temmeleg, tolleg;
Døme
  • hesten er nokså stor;
  • eg er nokså frisk;
  • det varte nokså lenge;
  • det kom nokså mange på møtet

Faste uttrykk

  • nokså godt
    om eldre forhold: skulekarakter som ligg mellom ‘godt’ og ‘lite godt’;
    forkorta Ng

nokolite

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje lite;
heller mykje;
ein del
Døme
  • det vart nokolite eple på treet
  • brukt som adverb
    • vere nokolite tjukk

 2

verb

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?