Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

-kle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tøystykke der førsteleddet nevner type eller bruk;
jamfør klede (1, 2);
i ord som forkle (1, tørkle og åkle

formumme seg

Betydning og bruk

maskere eller forkle seg;

travestere

verb

Opphav

fra fransk og, italiensk, av latin trans- og vestire ‘kle’; jamfør trans- egentlig ‘forkle’ (II)

Betydning og bruk

litt. gi et høytstående emne tilsiktet komisk form

smekke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. redskap til å slå med, særlig i sammensetningen
    Eksempel
    • fluesmekke
  2. søleklut til å feste under haken på småbarn
  3. klaff, overstykke på forkle eller overall

pynteforkle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forkle brukt til pynt

formumme

verb

Opphav

fra tysk ‘gjøre utydelig, tilsløre’, sisteleddet beslektet med mumle; av for- (2

Betydning og bruk

gjøre ugjenkjennelig
  • brukt som adjektiv
    • en formummet skikkelse

Faste uttrykk

  • formumme seg
    maskere eller forkle seg

forkledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kle (seg) ut eller maskere;
    jamfør forkle (2
    Eksempel
    • feire karneval med forkledning og sang
  2. drakt som en er forkledd i
    Eksempel
    • en raner i forkledning

forkle 2

verb

Opphav

av for- (2 og kle

Betydning og bruk

kle ut, maskere
Eksempel
  • forkle seg
  • brukt som adjektiv
    • være forkledd som cowboy

forkle 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

  1. klesplagg til å ha på framsiden av kroppen, utenpå de andre klærne, som vern mot søl og slitasje
    Eksempel
    • slakteren har på seg et stort, hvitt forkle;
    • knytte forkleet rundt livet
  2. i overført betydning: anstand (2)
    Eksempel
    • være forkle for noen

fangskinn

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør skinn (1

Betydning og bruk

forkle av skinn som visse håndverkere bruker