Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
93 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

mulig

adjektiv

Opphav

norrønt mǫguligr, av lavtysk mogelik, av mogen ‘kunne, måtte’; beslektet med måtte

Betydning og bruk

  1. som lar seg gjøre eller gjennomføre
    Eksempel
    • det er ikke mulig å høre noe;
    • det er teknisk mulig;
    • det er ikke mulig for meg nå;
    • vi må ordne det så snart som mulig;
    • jeg gjør helst så lite som mulig i ferien;
    • han strekker seg så langt som mulig for å få det til;
    • vi reiser med minst mulig bagasje
  2. som kan hende eller tenkes
    Eksempel
    • det er mulig at jeg kommer en tur;
    • det er mulig, men ikke sannsynlig;
    • lamper i alle mulige varianter;
    • han spiser nesten alt mulig;
    • nei, dette kan ikke være mulig!
  3. Eksempel
    • en mulig kjøper;
    • en mulig forklaring
Artikkelside

moder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt móðir, samme opprinnelse som latin mater; jamfør mor

Betydning og bruk

mor;
Eksempel
  • Guds moder;
  • jeg skal hjem til moderen og faderen i ferien

Faste uttrykk

  • moder jord
    jordkloden sett som opphavet til alt liv
Artikkelside

kajakkpadling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å padle kajakk
Eksempel
  • i ferien gikk de fjellturer og drev med kajakkpadling
Artikkelside

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Betydning og bruk

  1. tilbake til samme sted
    Eksempel
    • komme hjem igjen etter en reise;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på samme sted
    Eksempel
    • holde igjen;
    • la paraplyen ligge igjen hjemme;
    • han lever igjen etter at kona døde
  3. på ny
    Eksempel
    • begynne på skolen igjen etter ferien;
    • gjøre noe om igjen;
    • er du nå der igjen?
  4. brukt om forhold eller tilstand som er slutt eller blir opprettet på ny
    Eksempel
    • finne noe igjen;
    • foten ble fort bra igjen;
    • bygge huset opp igjen
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og lignende
    Eksempel
    • smelle igjen døra;
    • lukk igjen vinduet!
    • knytte igjen sekken;
    • skisporene føk fort igjen
  6. brukt for å angi at noe er latt tilbake eller er til rest
    Eksempel
    • ha noe igjen for bryet;
    • dette skal du få igjen for!
    • det er litt igjen på flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    på nytt og på nytt;
    om igjen og om igjen
    • de gjorde den samme feilen igjen og igjen
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • ta igjen
    gjøre motstand
Artikkelside

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Betydning og bruk

  1. omgitt eller omsluttet av noen eller noe;
    innenfor et område, en gruppe, en institusjon eller lignende
    Eksempel
    • bo i et hus;
    • ligge i jorda;
    • et hull i veggen;
    • i sør;
    • nede i dalen;
    • stå i forgrunnen;
    • ute i mørket;
    • være i skogen;
    • i Norge;
    • i hele verden;
    • han kom i en stor, sid frakk;
    • ha hendene i lomma;
    • det står i brevet;
    • arbeide i en butikk;
    • gå i første klasse;
    • med sorg i hjertet
  2. blandet med
    Eksempel
    • det er vann i melka
  3. med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
    Eksempel
    • slå vann i glasset;
    • klatre opp i et tre;
    • slå noen i hodet;
    • gripe tak i noe;
    • hun hvisket meg noe i øret;
    • gå i kirken
  4. brukt til å knytte sammen to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Eksempel
    • vi bor vegg i vegg;
    • det gikk slag i slag hele ferien
  5. med form eller utseende som
    Eksempel
    • stå i en bue;
    • gå i ring
  6. mot en ytre flate
    Eksempel
    • klappe i hendene;
    • slå hånden i bordet
  7. brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • leve i fred;
    • sitte godt i det;
    • få noe i stand;
    • falle i søvn;
    • være i sin beste alder;
    • være i gang;
    • stå i stampe;
    • sette penger i aksjer;
    • dele noe i tre deler;
    • slå noe i små biter
  8. brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening eller lignende
    Eksempel
    • feste båten i et tau;
    • si noe i spøk;
    • betale 40 000 i skatt;
    • tale i lignelser;
    • en byste i marmor;
    • få lønn i varer;
    • Kongens fortjenstmedalje i gull;
    • trekke i langdrag;
    • i beste mening
  9. brukt om tid
    Eksempel
    • i gamle dager;
    • i morgen;
    • i juli;
    • i øyeblikket;
    • i vår tid;
    • i våronna;
    • det skjedde i 2021;
    • talen varte i en time;
    • han bodde der i mange år
  10. brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
    Eksempel
    • eplet er delt i tre deler;
    • et skuespill i fem akter;
    • han hadde del i gården
  11. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • være flink i idrett;
    • de er dårlige i matte;
    • du er alltid så stor i kjeften;
    • gå fram i alder og visdom;
    • ha rett i noe
  12. brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde og lignende
    Eksempel
    • arbeide i tre;
    • professor i historie
  13. brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
    Eksempel
    • han er glad i mat;
    • han var forelsket i henne;
    • jeg gir blaffen i det
  14. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • ta i;
    • sette i;
    • stemme i;
    • henge i

Faste uttrykk

  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i og for seg
    i seg selv;
    ene og alene
    • det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside

nærme seg

Betydning og bruk

Se: nærme
  1. komme nærmere
    Eksempel
    • vi nærmer oss land;
    • seilbåtene nærmer seg hverandre;
    • det nærmer seg slutten på ferien
  2. grense til;
    ligne på
    Eksempel
    • jeg synes dette nærmer seg svindel
Artikkelside

nærme 2

verb

Opphav

av nærmere (1

Faste uttrykk

  • nærme seg
    • komme nærmere
      • vi nærmer oss land;
      • seilbåtene nærmer seg hverandre;
      • det nærmer seg slutten på ferien
    • grense til;
      ligne på
      • jeg synes dette nærmer seg svindel
Artikkelside

dank

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dangle

Faste uttrykk

  • drive dank
    gå og slenge uten å gjøre noe
    • drive dank i ferien;
    • de har drevet dank hele uka
Artikkelside

kose

verb

Opphav

jamfør kause; påvirket av tysk (lieb)kosen ‘kjæle’

Betydning og bruk

  1. ha det hyggelig, nyte velværet
    Eksempel
    • de koste seg virkelig i ferien;
    • drikke kaffe og kose seg
  2. Eksempel
    • kose med hunden;
    • paret satt og koste i sofaen
  3. gjøre det hyggelig
    Eksempel
    • kose for en
Artikkelside

lakke 2

verb

Betydning og bruk

  1. om tid: gå
    Eksempel
    • det lakket mot høst;
    • ferien lakker mot slutten
  2. gå langsomt;
    rusle
    Eksempel
    • lakke omkring i byen

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jevnt framover (mot et visst tidspunkt)
    • det lakker og lir mot jul
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

brettsegling, brettsigling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stå på seglbrett
Døme
  • drive med brettsegling i ferien;
  • vere verdsmeistar i brettsegling
Artikkelside

opphald

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphald

Tyding og bruk

  1. det å vere eller halde til på ein stad
    Døme
    • eit opphald på tre veker i utlandet
  2. Døme
    • dei har ikkje lovleg opphald i landet
  3. det å halde ved lag;
    Døme
    • alt som trengst til opphald for livet
  4. avbrot, stans, stogg
    Døme
    • det regna utan opphald;
    • dei arbeidde med saka kvar veke, berre med eit lite opphald i ferien
  5. vêr utan nedbør;
    Døme
    • i dag er det opphald
Artikkelside

omplassere

omplassera

verb

Tyding og bruk

gje ny plass;
plassere ein ny stad
Døme
  • omplassere møblar;
  • omplassere kjæledyr før ferien
Artikkelside

mogleg, mogeleg

adjektiv

Opphav

norrønt mǫguligr, av lågtysk mogelik, av mogen ‘kunne, måtte’; samanheng med måtte

Tyding og bruk

  1. som kan gjerast eller gjennomførast;
    som er råd
    Døme
    • det er ikkje mogleg å høyre noko;
    • det er teknisk mogleg;
    • det er ikkje mogleg for meg no;
    • kan du gjere det så snart som mogleg?
    • eg prøver å få gjort så mykje som mogleg før ferien;
    • vi reiser med minst mogleg bagasje
  2. som kan vere eller hende;
    som er tenkjeleg
    Døme
    • det er mogleg eg kjem i kveld;
    • det er mogleg, men ikkje sannsynleg;
    • han et nesten alt mogleg;
    • vi må bruke alle moglege middel;
    • nei, kan det vere mogleg?
  3. Døme
    • ein mogleg kjøpar;
    • ei mogleg forklaring
Artikkelside

leve 2

leva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

  1. ha liv;
    vere til;
    jamfør levande (1)
    Døme
    • leve lenge;
    • ho levde i nesten i hundre år;
    • lever bestefar din enno?
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Døme
    • ikkje ha noko å leve av;
    • dei levde på knekkebrød og nudlar;
    • vi lever for hundre kroner dagen;
    • dei har levd på trygd dei siste månadene
  3. vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
    ha det på ein viss måte;
    Døme
    • eg levde lenge på den gode opplevinga;
    • leve lykkeleg;
    • dei har levd i utlandet i mange år;
    • vi lever i overflod
  4. stelle seg;
    bere seg åt
    Døme
    • dei lever farleg;
    • studentane må leve opp til visse krav
  5. vere aktuell;
    bli ståande;
    Døme
    • Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
    • minnet om henne lever framleis
  6. brukt i helsingar
    Døme
    • du får leve så vel!
    • lev vel!
  7. brukt i ynske eller utrop
    Døme
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får sjå
    den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
    det vil framtida vise
  • leve av/på luft og kjærleik
    leve utan materielle gode
    • de kan ikkje leve på luft og kjærleik
  • leve for noko/nokon
    ofre seg for noko eller nokon
    • ho lever for ungane
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • leve i lag
    bu saman (og ha seksuelt samliv)
    • dei har levd i lag i mange år
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • leve med i
    vere engasjert i
  • leve med
    finne seg i;
    tole
    • eg må berre leve med ryggplagene
  • leve opp
    nå vaksen alder
  • leve på nokon
    la nokon andre forsørgje seg
    • ho lever på foreldra
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • leve ut
    få utløp for, til dømes eit behov;
    realisere
    • no lever eg ut den store draumen
  • lære så lenge ein lever
    stadig lære noko nytt i livet;
    aldri bli utlært
Artikkelside

luksus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin luxus

Tyding og bruk

overdriven prakt;
overdrive forbruk
Døme
  • dei lever eit liv i luksus;
  • eg vil unne meg den luksusen no i ferien
Artikkelside

luksushotell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hotell prega av luksus;
hotell som er dyrare og flottare enn eigenleg naudsynt
Døme
  • i ferien budde vi på eit luksushotell
Artikkelside

nærme seg

Tyding og bruk

Sjå: nærme
  1. kome nærmare
    Døme
    • uvêret nærmar seg;
    • båten nærmar seg land;
    • nærme seg pensjonsalderen;
    • det nærmar seg slutten på ferien
  2. grense til;
    likne på
    Døme
    • dette nærmar seg svindel
Artikkelside

nærme

nærma

verb

Opphav

av nærmare (1

Faste uttrykk

  • nærme seg
    • kome nærmare
      • uvêret nærmar seg;
      • båten nærmar seg land;
      • nærme seg pensjonsalderen;
      • det nærmar seg slutten på ferien
    • grense til;
      likne på
      • dette nærmar seg svindel
Artikkelside

dank

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med dangle

Faste uttrykk

  • drive dank
    gå og slenge utan å gjere noko
    • drive dank i ferien;
    • dei dreiv dank heile veka
Artikkelside
Side 1 av 5