Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

landsforvisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forvise (1) eller bli forvist fra et land
    Eksempel
    • han ble dømt til landsforvisning
  2. Eksempel
    • leve i landsforvisning
Artikkelside

forvise

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og vise (2

Betydning og bruk

  1. vise bort, utvise (1), deportere;
    tvinge noen til å dra fra bostedet sitt
    Eksempel
    • de ble forvist til Sibir
  2. plassere på et dårligere sted
    Eksempel
    • skapet ble forvist til loftet;
    • hun ble forvist til garderoben
Artikkelside

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Betydning og bruk

  1. person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Eksempel
    • mordere og banditter
  2. i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
    Eksempel
    • din banditt!
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

utlæg

adjektiv

Opphav

norrønt útlægr; jamfør utlegd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli lyst utlæg
  2. forvist frå ein stad;
    landlyst
Artikkelside

forvise

forvisa

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og vise (3

Tyding og bruk

  1. drive bort frå bustaden sin
    Døme
    • han vart forvist til Sibir
  2. plassere på ein ringare stad
    Døme
    • bli forvist til kjøkenkråa;
    • domaren forviste han til benken
Artikkelside

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk , opphavleg bandito ‘forvist, bannlyst’; samanheng med bann

Tyding og bruk

  1. person som handlar mot lover (1, normer eller reglar, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Døme
    • mordarar og bandittar
  2. i overført tyding: person som ter seg ureieleg eller trugar til seg gode
    Døme
    • din banditt!
Artikkelside