Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • få plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass
Artikkelside

organsin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk

Betydning og bruk

garn av råsilke der flere tråder er tvinnet i motsatt retning, brukt til varp (3) i fine silkestoffer
Artikkelside

politur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. væske til polering (1)
  2. Eksempel
    • polituren var slitt
  3. i overført betydning: ytre dannelse, fine manerer;
    jamfør polere (2)
    Eksempel
    • tilegne seg politur og dannelse
Artikkelside

nyanse

substantiv hankjønn

Uttale

nyanˊse eller nyanˊgse

Opphav

fra fransk , av nue ‘sky’

Betydning og bruk

liten forskjell eller variasjon
Eksempel
  • bildet har fine, blå nyanser;
  • ha sans for ordenes nyanser
Artikkelside

nymåne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

månen når den står mellom jorda og sola og ser helt eller delvis mørk ut
Eksempel
  • det er nymåne;
  • ved neste nymåne;
  • se på den fine nymånen
Artikkelside

park

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av middelalderlatin parricus ‘innhegning, dyrehage’

Betydning og bruk

  1. større grøntområde med beplantning;
    stort hageanlegg
    Eksempel
    • byen har mange fine parker
      • som etterledd i ord som
      • bypark
  2. område med attraksjoner
  3. område der det blir produsert noe eller foregår en bestemt aktivitet
  4. særlig i sammensetninger: stort (fredet) naturområde
  5. særlig i sammensetninger: samling av maskiner eller materiell
Artikkelside

gitter

substantiv intetkjønn

Uttale

utt gi-

Opphav

tysk egentlig ‘sammenføyning’

Betydning og bruk

  1. parallell- eller krysstilte stenger brukt som stengsel
    Eksempel
    • ha gitter foran vinduene – noe med parallelle eller krysslagte linjer, espalier, sprinkelverk
  2. glassplate med fine parallelle streker til framstilling av lysspektrum
    Eksempel
    • optisk gitter – glassplate med fine parallelle streker til framstilling av lysspektrum
  3. i elektronrør: hjelpeelektroder som er plassert mellom anoden og katoden for å forsterke strømmen
Artikkelside

maske 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫskvi

Betydning og bruk

løkke av garn som hekles, strikkes eller knyttes sammen med en ny løkke
Eksempel
  • strikke rette og vrange masker;
  • miste en maske;
  • en maske har raknet;
  • en not med fine masker
Artikkelside

linje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste toga
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    • på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    • nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

liebhaber

substantiv hankjønn

Uttale

libhaber

Opphav

fra tysk , av lieb ‘kjær’ og haben ‘ha’

Betydning og bruk

person som viser stor interesse for noe;
person som gjerne vil ha noe
Eksempel
  • hun er liebhaber til den fine hytta
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside

organsin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk

Tyding og bruk

garn av råsilke der fleire trådar er tvinna i motsett retning, brukt til varp (4) i fine silkestoff
Artikkelside

politur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. væske til polering (1)
  2. Døme
    • polituren var skala av
  3. i overført tyding: ytre danning, fine manerar;
    jamfør polere (2)
    Døme
    • han manglar politur
Artikkelside

nymåne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

månen når han står mellom jorda og sola og ser heilt eller delvis mørk ut
Døme
  • det er nymåne i dag;
  • sjå på den fine nymånen!
  • ved neste nymåne
Artikkelside

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; frå gresk eironeia ‘tilskaping, ironi’

Tyding og bruk

uttrykksmåte der ein med fin spott seier det (stikk) motsette av det ein meiner, men slik at den eigenlege meininga skin igjennom
Døme
  • med sin flengjande kritikk og fine ironi hudfletta han motstandarane

Faste uttrykk

  • skjebnens/lagnadens ironi
    noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss
Artikkelside

liebhaber

substantiv hankjønn

Uttale

libhaber

Opphav

frå tysk , av lieb ‘kjær’ og haben ‘ha’

Tyding og bruk

person som viser stor interesse for noko;
person som gjerne vil ha noko
Døme
  • ho er liebhaber til den fine hytta
Artikkelside

noblesse

substantiv hokjønn

Uttale

noblesˋse; nåblesˊs

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. adel (1), overklasse;
    dei fine i samfunnet
  2. det å vere nobel;
    edelt sinnelag;
    fornemskap
Artikkelside

lusekam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kam med fine tindar til å kjemme lus ut av håret med
Artikkelside

edderkoppspinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fangstnett av fine trådar som edderkoppar skil ut som sekret, og som storknar i luft;
    Døme
    • doggdropane glitrar i edderkoppspinna
  2. i overført tyding: forgreina system som fangar eller kontrollerer og er umogleg å sleppe unna;
    Døme
    • vikle seg inn i eit edderkoppspinn av lygner
Artikkelside

maner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt manèr, gjennom fransk manière; frå latin manuarius ‘med handa’, av manus ‘hand’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • feire jul på norsk maner
  2. kunstnarleg framstillingsmåte, stil, særleg om stivna, tilgjord form
    Døme
    • bruken av rim vart noko av ein maner hos forfattaren
  3. særleg i fleirtal: måte å te seg på
    Døme
    • ha gode manerar;
    • lære seg fine manerar
Artikkelside
Side 1 av 6