Avansert søk

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 9 oppslagsord

hugbrann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brennhug, lidenskap, temperament, egse (

øsnad

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øse (

Tyding og bruk

øsing (1), opphissing;

øse 3

øsa

verb

Opphav

norrønt ǿsa

Tyding og bruk

setje kjenslene i sterk rørsle hos;

egse (, eggje (2), hisse;

forville med lokking eller smeiking;

ofte i samband med opp:

Døme

dei hadde øst han opp;
øse seg opp – jamfør oppøst

øs 1

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

egse (, øsing, opphissing

Døme

det var slik øs i smaleflokken

gjede 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

egse (, oppøsing;

gjed

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt geð

Tyding og bruk

hug(lag), tankar;
minne (1
Døme
- gå or gjed(et) – bli gløymd
mot (1, tiltakslyst;
liv, vitalitet
Døme
- det er ikkje gjed i han
oppøsing, egse (1
Døme
- vere i (slikt) gjed
lyst, trå (1

feber

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

sjukdomstilstand med høg kroppstemperatur
Døme
- ha høg feber;
- ha 39 i feber;
- liggje i feber
- - barselfeber
  - gulfeber
  - nervefeber
nervøsitet, spenning (1
- - eksamensfeber
  - lampefeber
oppjaging, egse (1, ihuge
- - gullfeber

egse 2

egsa

verb

Opphav

Tyding og bruk

øse (, eggje (2)

Døme

egse seg opp

egse 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

sterk hugrørsle, affekt;

ekstase

Døme

kome i egse;
setje nokon i egse