Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
91 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

oppslagsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

bokverk med alfabetisk ordnede artikler om ulike emner;
leksikon (1) i flere bind
Artikkelside

menstruasjonsbind

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stykke av absorberende materiale til å suge opp menstruasjonsblod;
Artikkelside

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå for tur;
    • ha for hånden;
    • holde for nese;
    • ligge for døden;
    • for bordenden;
    • bind for øynene;
    • møte for retten;
    • suse for ørene;
    • det svartnet for øynene
    • brukt som adverb:
      • se seg for;
      • ta seg for
  2. med utgangspunkt i, i forhold til
    Eksempel
    • øst for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til venstre for bokhylla
  3. til støtte, gagn for
    Eksempel
    • stemme for noe;
    • streve for noe;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • for eller imot EU;
    • leve og ånde for naturvern;
    • kan du vaske den for meg?
    • jeg har ryddet for deg
  4. med hensyn til, når det gjelder
    Eksempel
    • godt for helsa;
    • mat for mons;
    • det er noe for oss;
    • bilen gikk tom for bensin;
    • med fare for livet;
    • hurra for 17. mai!
    • ord for dagen;
    • passe seg for ulven;
    • dette ble vanskelig for meg;
    • det gjelder for alle
  5. med formål om
    Eksempel
    • legge seg for å hvile;
    • dra hjem for å spise;
    • delta for å vinne;
    • dra til hytta for å stå på ski;
    • gå på skolen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringe for å spørre om råd;
    • for sikkerhets skyld
  6. på grunn av
    Eksempel
    • være kjent for musikken sin;
    • bli straffet for noe;
    • bli lei seg for noe;
    • for din skyld;
    • hva gråter du for?
  7. som er beregnet på, tiltenkt
    Eksempel
    • filosofi for viderekomne;
    • politikk for folk flest;
    • mat for vanlige folk;
    • løsninger for en annen tid
  8. sett ut fra, i relasjon til;
    med tanke på
    Eksempel
    • være klok for alderen;
    • det er varmt for årstiden
  9. ved tildeling av egenskap eller identitet;
    Eksempel
    • ta for god fisk;
    • gi seg ut for;
    • ha for vane;
    • si for spøk;
    • for eksempel;
    • nå mener jeg det for alvor
  10. i uttrykk for måte eller redskap
    Eksempel
    • falle for sverd;
    • gå for full maskin;
    • sove for åpent vindu;
    • sydd for hånd
  11. i uttrykk for tid
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • han er ansatt for to år;
    • for fire år siden;
    • venner for livet
  12. i uttrykk rekkefølge:
    Eksempel
    • for det første;
    • for fjerde gang;
    • ord for ord;
    • skritt for skritt
  13. i uttrykk for pris, vederlag;
    Eksempel
    • få 100 kr for umaken;
    • ikke for noen pris;
    • det var billig for en genser;
    • ikke for alt i verden
  14. mest i faste uttrykk: i stedet for
    Eksempel
    • steiner for brød;
    • få syn for sagn;
    • øye for øye, tann for tann;
    • én gang for alle;
    • la nåde gå for rett;
    • rette baker for smed
  15. i utrop:
    Eksempel
    • for et vær!
    • for en fin sang!
    • nå kommer du her, for pokker!
    • for svarte svingende!
  16. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Eksempel
    • kjøpe for mye mat;
    • nå går det for vidt;
    • holde seg for god til;
    • det er for dumt!
    • sove for lenge;
    • nå er det for seint;
    • det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, selv om
    • jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
  • for det
Artikkelside

ordbokverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

ordbok i flere bind (5)
Artikkelside

leseverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av verk (2

Betydning og bruk

stor lesebok (i flere bind)
Eksempel
  • leseverk for den videregående skolen
Artikkelside

bindsel

substantiv intetkjønn

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  2. lenke til å binde dyr med
Artikkelside

magebelte, mavebelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. belte eller bind til å ha rundt magen
    Eksempel
    • smoking med magebelte
  2. bånd rundt den tykkeste eller midterste delen av noe, for eksempel en sigar
Artikkelside

knebeskytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bind med pute til å beskytte knærne med;
Eksempel
  • målmannen spilte uten knebeskyttere
Artikkelside

turniké, turnike

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

bind som er lagt rundt en legemsdel og strammet til med en dreiepinne for å stanse en (puls)åreblødning;
Artikkelside

munnbind

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bind framfor munn og nese for å hindre smitte;
til forskjell fra åndedrettsvern
Eksempel
  • kirurgisk munnbind;
  • munnbind skal forhindre at personen som bruker det, skal spre smitte til andre
Artikkelside

Nynorskordboka 63 oppslagsord

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  7. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  8. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside

programvert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som presenterer artistane i revy, show og liknande og bind programmet saman;
  2. person som leier radioprogram eller fjernsynssending;
  3. person som annonserer program på fjernsyn
Artikkelside

bind

substantiv inkjekjønn

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. tøystykke til å binde rundt noko
    Døme
    • gå med bind for auga;
    • gå med armen i bind;
    • vaktene har grøne bind kring armen
  2. stykke av absorberande materiale til forbinding eller til å suge opp væske
  3. perm og rygg på bok
  4. omslag (2) på bok
  5. del av bokverk;
    Døme
    • eit bokverk på fleire bind
  6. eksemplar av bok
    Døme
    • ei boksamling på fleire tusen bind
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

operator

substantiv hankjønn

Uttale

åperaˊtor, i fleirtal åperaˊtorar; åperatoˊrar

Tyding og bruk

  1. i filosofi: symbol for ein konstant som bind ein fri variabel i logiske formlar
  2. rekneoppskrift som syner kva for matematiske operasjonar ein skal gjere
Artikkelside

kuldeblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

blanding av stoff (særleg snø, is og salt) som bind varme og såleis gjev temperaturfall
Artikkelside

mellomledd

substantiv inkjekjønn

mellomled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko eller nokon som bind saman to eller flere einingar eller partar;
sambandsledd, formidlar
Døme
  • tene som mellomledd mellom dei to partane i striden
Artikkelside

kalsiumklorid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sambinding mellom kalsium og klor (1 som er eit kvitt stoff som lett bind vatn til seg, og mellom anna blir brukt i vegsalt
Artikkelside

korridor

substantiv hankjønn

Opphav

av latin currere ‘springe’

Tyding og bruk

  1. lang gang med dører inn til rom i eit hus
  2. smal stripe over land, i lufta eller på sjøen som bind to område saman
    Døme
    • den polske korridoren;
    • korridoren mellom det gamle Vest-Berlin og Vest-Tyskland
Artikkelside

kopula

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘band’

Tyding og bruk

i grammatikk: verbalform som bind saman subjekt (2) og predikativ (1
Artikkelside
Side 1 av 7