Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
107 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
veikontor
,
vegkontor
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kontor for veivesenet i et fylke
Eksempel
Aust-Agder
veikontor
Artikkelside
sørøst
1
I
,
sydøst
1
I
,
søraust
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
III sørøst
eller
-aust
Betydning og bruk
vind fra
sørøst
(
2
II)
Eksempel
sørøsten
hadde stått på i flere dager
Artikkelside
austegd
,
austegde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra Aust-Agder
;
jamfør
egd
Artikkelside
Nynorskordboka
104
oppslagsord
brubyggjar
,
brubyggar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person eller firma som byggjer
bruer
i overført tyding: person, institusjon eller liknande som arbeider for forsoning
;
meklar
(1)
Døme
ein brubyggjar mellom stormaktene i aust og vest
Artikkelside
orient
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
oriens
, av
oriri
‘stå opp’
Tyding og bruk
del av himmelen der sola står opp
;
aust
(
1
I
, 1)
i
bunden form
eintal: den austlege delen av verda
;
Austen
;
jamfør
Oksidenten
Døme
frukt, silke og krydder frå Orienten
Artikkelside
orientere
orientera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’
;
jamfør
orient
Tyding og bruk
plassere eller vende i ei viss lei
Døme
husa er orienterte nord–sør
;
orientere kartet
i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
setje inn i
;
opplyse
,
rettleie
Døme
leiaren orienterte dei tilsette om saka
;
han er orientert om vedtaket
drive med
orientering
(4)
;
vere med i orienteringsløp
Faste uttrykk
orientere seg
finne ut kvar ein er
terrenget er vanskeleg å orientere seg i
;
dei brukte kart og kompass for å orientere seg
finne seg til rette
;
setje seg inn i
;
få oversyn over hovuddraga
det er eit stort materiale å orientere seg i
;
det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken
;
ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
ordtøke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orðtǿki
Tyding og bruk
setning som uttrykkjer ei allmenn erfaring eller ein leveregel
;
ordtak
Døme
aust eller vest, heime er best er eit velkjent ordtøke
Artikkelside
vest
2
II
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
vestr
n
,
innverknad frå
tysk
i tyd 2
;
samanheng
med
vesper
Tyding og bruk
himmelretning
der sola går ned,
motsett
aust
(
1
I)
Døme
vinden gjekk til, på vest
;
i aust og vest
den vestlege delen av verda
;
Vest-Europa og USA
;
vestmaktene
;
jamfør
òg
Vesten
Døme
konflikt mellom aust og vest
i bridge: spelar som sit ved vestsida av bordet
Døme
vest gjev, melder
Faste uttrykk
frå aust og vest
frå alle kantar
det kom folk frå aust og vest
i aust og vest
til alle kantar
;
i hytt og vêr
;
overalt
bruke pengar i aust og vest
;
skrive autografar i aust og vest
spørje i aust og få svar i vest
få eit
irrelevant
svar
Artikkelside
aust
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
austr
n
Tyding og bruk
himmelretning
der sola står opp
;
motsett
vest
(
2
II
, 1)
Døme
sola står opp i aust
;
det blæs frå aust
;
det lysnar i aust
;
reise mot aust
;
finne aust ved hjelp av kompasset
landområde eller statar som ligg i austleg lei
Døme
fjellovergangane mellom aust og vest
;
maktbalansen mellom aust og vest
i bridge: spelar som har
vest
(
2
II
, 3)
som
makker
Døme
aust melder 1 spar
Faste uttrykk
frå aust og vest
frå alle kantar
det kom folk frå aust og vest
i aust og vest
til alle kantar
;
i hytt og vêr
;
overalt
bruke pengar i aust og vest
;
skrive autografar i aust og vest
spørje i aust og få svar i vest
få eit
irrelevant
svar
Artikkelside
nok
2
II
adverb
Opphav
frå
tysk
eller
lågtysk
noch
Tyding og bruk
i tillegg til det som er nemnt
;
enda
(
4
IV
, 2)
Døme
nok ein gong var vegen mellom aust og vest stengd
;
dette er nok eit teikn på manglande tillit
Artikkelside
landsynning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
landsynningr
Tyding og bruk
(land)vind frå sør(aust)
;
jamfør
utsynning
Artikkelside
austvend
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som vender mot aust
Døme
det austvende vindauget
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100