Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 535 oppslagsord

mat

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt matr

Tyding og bruk

føde (1, særleg i tillaga stand;
kost (3, 1), kosthald
Døme
- mat og drikke;
- takke for maten;
- ete kald mat til lunsj;
- eg lagar det meste av maten heime;
- no må vi få oss litt mat
- - boksemat
  - hundemat
  - skulemat
måltid
Døme
- ta seg ein kvil etter maten
brødskive
Døme
- ha ost på maten
mette (1;
næring (1)
Døme
- det er lite mat i suppa;
- det kjem mat i kornet

Faste uttrykk

be for maten
be bordbøn
mat for mons
mat som ein har ynskt seg;
noko ein liker ekstra godt;
godbit
pannekaker er jammen mat for mons!

Artikkelside

mate

mata

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mat

Tyding og bruk

putte mat i munnen på;
gje mat;
fôre
Døme
- mate spedbarnet med skei;
- den sjuke lyt matast;
- han matar hønene
forsyne med materiale, råstoff eller liknande
Døme
- mate ein datamaskin med opplysningar

Faste uttrykk

mate seg
om korn: få kjerne (1);
mognast

Artikkelside

rett 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr, opphavleg same opphav som rett (, tyding truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

(kokt eller steikt) mat laga til som del av større måltid

Døme

ein rett med kylling;
tre retters middag

- hovudrett
- kjøtrett
- tallerkrett
- varmrett

Faste uttrykk

dagens rett
rett som ein serveringsstad lagar mykje av ein viss dag

Artikkelside

restemat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat av restar frå andre måltid;

jamfør matrest

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

brissel

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

kjertel i øvste del av brysthola, òg nytta som mat;

bris (, 1)

Døme

steikt kalvekam med sprø brissel

Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

gjere opp eld og la brenne (1, 1);
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
- brenne bål;
- brenne lys på grava;
- brenne bråte;
- ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
- gloa brende hol i teppet;
- han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser eller liknande
Døme
- brenne kaffi;
- brenne kol;
- dei brenner brennevin heime;
- brenne cd-ar
- brukt som adjektiv
  brend kalk;
  brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
svi (2, 1)
Døme
- fangane vart brende med sigarettglør
- brukt som adjektiv:
  brend mat
varme sterkt;
skine
Døme
- sola brende
forbrenne (2, 2)
Døme
- trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
Døme
- brenne straffekast;
- dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

brenne alle bruer
bryte alt samband;
ikkje kunne vende om
brenne av
- i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
  fyre av
  brenne av eit skot
- bruke opp
  festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
- fyre av (mange) skot
  han greip børsa og brende laus
- sende i veg ball med stor kraft
  ho brenner laus med høgrebeinet
- uttale seg raskt og djervt
  dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
- skade seg på eld, varme eller svidande stoff
  brenne seg på handa;
  ho brende seg på ei manet
- røyne at noko får svært uheldige følgjer
  mange har brent seg på ein impulsiv netthandel

Artikkelside

proppe

proppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

stappe (full);
fylle (heilt opp)
Døme
- proppe seg med mat;
- proppe i seg mat;
- proppe kunnskap i ungane;
- ho er proppa full av fordomar
gjere tett;
tette, stoppe
Døme
- proppe eit hol

Artikkelside

ramsterk

adjektiv

Opphav

av ram-

Tyding og bruk

om mat og drikke: svært sterk

Døme

ramsterk kaffi

Artikkelside

ramslauk, ramsløk

substantiv hankjønn

Opphav

av rams (

Tyding og bruk

plante i laukslekta med kvite blomstrar, liljekonvalliknande blad og sterk lukt, ofte nytta som smakstilsetjing i mat;

Allium ursinum

Artikkelside

Side 1 av 54

Resultat per side:

Avansert søk

Nynorskordboka 535 oppslagsord

mat

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

mate

mata

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

rett 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

restemat

Tyding og bruk

leggje, legge

leggja, legga

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

brissel

Opphav

Tyding og bruk

Døme

brenne 2II

brenna

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

proppe

proppa

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

ramsterk

Opphav

Tyding og bruk

Døme

ramslauk, ramsløk

Opphav

Tyding og bruk

rett 1

brenne 2