Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

vreide

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (v)reiði f

Tyding og bruk

sterk kjensle av harme, ilske, sinne
Døme
  • i vreide og harme tok eg hemn;
  • Guds vreide
Artikkelside

vreid

adjektiv

Opphav

norrønt (v)reiðr; samanheng med vri (2

Tyding og bruk

svært sinna;
Døme
  • vreid var Vingtor da han vakna
Artikkelside

raseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rase (2

Tyding og bruk

sterkt sinne;
harme, vreide
Døme
  • bli kvit av raseri
Artikkelside

illskap

substantiv hankjønn

Opphav

av ill og -skap (1

Tyding og bruk

det å vere arg;
Artikkelside

ilske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt illska

Tyding og bruk

  1. kjensle av vondt;
  2. harme, sinne, vreide;
Artikkelside

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opphavleg av eit germansk substantiv haila ‘lykke’, jamfør norrønt heill; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
Artikkelside

harme 1, harm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt harmr

Tyding og bruk

  1. sinne, vreide, indignasjon
    Døme
    • vekkje harme
  2. sørgjeleg omstende;
    Døme
    • det var da ein harme at det skulle gå såleis
Artikkelside

øsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å øse (opp);
  2. oppøst huglag;
    Døme
    • kome i øsing
Artikkelside

sinne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

det å vere sinna;
Døme
  • gråte av sinne

Faste uttrykk

  • i fullt sinne
    rasande
Artikkelside

fortørna

adjektiv

Opphav

av lågtysk torn ‘vreide’; jamfør for- (2

Tyding og bruk

svært arg
Døme
  • opposisjonen er fortørna;
  • ein fortørna trenar
Artikkelside