Nynorskordboka
fortørna
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| fortørna | fortørna | fortørna | fortørna |
Opphav
av lågtysk torn ‘vreide’; jamfør for- (2Tyding og bruk
svært arg
Døme
- opposisjonen er fortørna;
- ein fortørna trenar