Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 297 oppslagsord

vise 3

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten;
    • vise vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • vise tennersjå tann (1);
    • klokka viser seks;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikkje vist seg på fleire dagar
    • vere å sjå
      • spora viser igjen;
      • like å vise segòg: kjekke seg;
      • vis deg som ein mannstram deg opp;
      • det viste seg å vere rett;
      • skrammene vistest mest ikkje;
      • vise fram;
      • vise omkring, rundt;
      • vise til brevet, søknaden;
      • vise tilbake skuldingane
  2. sende av stad, bort
    Døme
    • vise nokon til ein god lækjar
  3. gje prov for;
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise deltaking, takksemd, tillit;
    • vise interesse

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise døra
    kaste (nokon) ut, be forsvinne
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peike tilbake på

visere

visera

verb

Opphav

frå fransk av; latin visus perfektum partisipp av videre ‘sjå’

Tyding og bruk

granske (eit dokument) og gje (det) påteikning;
forsyne (pass og liknande) med visum

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis;
  • på sett og vissjå sett (1, 3)

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa eigenleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill
  • i overført tyding:
    • ei halvkveden visehalvdregne ord; ymt;
    • enden på visajamfør ende (1, 3)

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før

gjen-

i samansetning

Opphav

norrønt gegn ‘imot’; jamfør igjen

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som uttrykkjer at det siste leddet vert gjort på nytt;
    i ord som gjenbruk og gjensyn
  2. førsteledd i ord som viser at ei rørsle går i motsett retning av den opprinnelege;
    i ord som gjenskin og gjenmæle
  3. førsteledd i ord som viser at noko er ført attende til det opphavlege;
    i ord som gjengrodd

tredje person

Tyding og bruk

grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den, det eller dei det blir snakka om;
Sjå: person
Døme
  • det personlege pronomenet i tredje person fleirtal er ‘dei’;
  • ‘han’, ‘ho’ og ‘det’ er 3. person eintal

andre person

Tyding og bruk

grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til;
Sjå: person
Døme
  • det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
  • ‘du’ er 2. person eintal

første person

Tyding og bruk

grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei som snakkar;
Sjå: person
Døme
  • det personlege pronomenet i første person eintal er ‘eg’;
  • ‘vi’ er 1. person fleirtal

presens partisipp

Tyding og bruk

  1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
  2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’

skjebnens/lagnadens ironi

Tyding og bruk

noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss;
Sjå: ironi
Døme
  • valet viser skjebnens ironi;
  • det var lagnadens ironi at snøen kom den dagen eg bytta til sommardekk