Avansert søk

331 treff

Nynorskordboka 331 oppslagsord

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • eg måtte vise billetten;
    • han viste meg vegen;
    • vise korleis det skal gjerast
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Døme
    • klokka viser seks;
    • termometeret viste 15 kuldegrader
  3. sende av stad
    Døme
    • vise nokon til ein god lege;
    • saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
  4. gje prov for;
    gje uttrykk for;
    leggje for dagen
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltaking og omsorg;
    • han viste takksemd;
    • dei viser interesse
  5. retta merksemda til nokon mot noko
    Døme
    • vise til gode resultat;
    • dei viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise rundt/omkring
    følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
    • han vart vist rundt på fabrikken;
    • ho viste omkring i huset
  • vise fram
    gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
    presentere
    • vise fram dei nye kleda
  • vise seg
    • la nokon sjå seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikkje vist seg på fleire dagar;
      • reven har vist seg fleire gonger bak huset
    • kome til syne
      • sola har ikkje vist seg på fleire dagar
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ho likte å vise seg
    • te seg (på ein særskild måte)
      • eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
      • vis deg som ein mann!
    • bli klart;
      bli openbert
      • det viste seg å vere rett
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake skuldingane
  • vise tilbake på
    peike tilbake på

visere

visera

verb

Opphav

frå fransk; av latin visus, av videre ‘sjå’

Tyding og bruk

granske eit dokument, særleg pass, og gje det påteikning

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

(vanleg eller tradisjonell) måte å vere på eller å gjere noko på;
karakteristisk drag ved noko som hender;
vane, veremåte, skikk (2)
Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på ein eller anna måte

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa, opphavleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • halvkveden vise
    noko som ikkje blir sagt rett ut
    • høyre ei halvkveden vise

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek lang tid;
    Døme
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Døme
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Døme
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Døme
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
    sist
    Døme
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Døme
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte

tredjeperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som står utanfor ei sak eller eit tilhøve mellom to personar
    Døme
    • bruke ein nøytral tredjeperson som meklar;
    • det var ein tredjeperson som varsla politiet
  2. synsvinkel frå utsida av ein person eller ein karakter som inneber at pronomen i tredjeperson (3) eller tilsvarande blir brukte
    Døme
    • romanen blir fortalt i tredjeperson;
    • snakke om seg sjølv i tredjeperson
  3. grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld korkje avsendaren eller mottakaren
    Døme
    • 'ho' og 'dei' er tredjeperson;
    • skrive noko i 3. person fleirtal

andreperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som kjem i tillegg til ein hovudperson eller den først nemnde
    Døme
    • politiet fant spor etter ein andreperson
  2. grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld mottakaren eller ei gruppe mottakaren er ein del av
    Døme
    • 'du' og 'de' er andreperson;
    • skrive noko i 2. person eintal

førsteperson, fyrsteperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. synsvinkel som er knytt til ein eg-person
    Døme
    • snakke om seg sjølv i førsteperson;
    • historia blir fortalt i førsteperson
  2. grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld avsendaren eller ei gruppe avsendaren er ein del av
    Døme
    • 'eg’ og ‘vi’ er førsteperson;
    • skrive noko i 1. person eintal

trediagram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

diagram som viser over- og underordning ved hjelp av linjer som liknar eit tre, til vanleg vendt opp ned
Døme
  • teikne eit trediagram over organisasjonen

spørjepronomen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

pronomenet ‘kven’ eller ‘kva’, brukt til å innleie spørsmål eller indirekte spørjesetningar, og som viser til nokon eller noko det blir spurt etter