Avansert søk

34 treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

vinning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinningr; jamfør vinne (3

Tyding og bruk

  1. det å tene eller vinne (3, 2) noko;
    økonomisk føremon;
    Døme
    • økonomisk vinning;
    • berre tenkje på eiga vinning;
    • konto for tap og vinning
  2. noko som er til hjelp eller støtte;
    Døme
    • det er inga vinning i tiltaket

underslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lovbrot der ein eignar til seg pengar eller andre ting ein har ansvar for, og nyttar dei til eiga vinning;
Døme
  • kasseraren gjorde underslag;
  • underslaget skjedde over ein periode på tre år

gevinst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av vinne (3

Tyding og bruk

  1. premie i lotteri eller spel;

utnytte

utnytta

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. nytte ut eller gjere fullt ut bruk av
    Døme
    • utnytte råstoffa;
    • dei utnyttar vasskrafta til kraftproduksjon;
    • laget utnytta sjansane godt
  2. nytte (nokon annan) til eiga vinning;
    Døme
    • utnytte arbeidarane

snunad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snúnaðr ‘vinning’; av snu (2

Tyding og bruk

  1. rørsle som endrar retninga;
    røre
  2. endring av oppfatning;
    omskifte, vending
    Døme
    • det vart ein snunad i synet på dialektane

spekulere i

Tyding og bruk

Sjå: spekulere
  1. investere (1) i noko med forventing om rask forteneste
    Døme
    • spekulere i skipsaksjar
  2. utnytte til økonomisk eller anna vinning (1)
    Døme
    • spekulere i folks lettsinn

spekulere

spekulera

verb

Opphav

gjennom tysk; frå latin, av specere ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kva er det du spekulerer på?
    • eg vil ikkje spekulere over kvifor det ikkje vart meg
  2. plassere pengar eller drive forretningar for å utnytte konjunktursvingingane til eiga vinning
    Døme
    • spekulere på bustadmarknaden

Faste uttrykk

  • spekulere i
    1. investere (1) i noko med forventing om rask forteneste
      • spekulere i skipsaksjar
    2. utnytte til økonomisk eller anna vinning (1)
      • spekulere i folks lettsinn

utnytting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere fullt ut bruk av noko for å oppnå noko;
    det å utnytte (1) eller nytte ut
    Døme
    • fredeleg utnytting av atomenergien
  2. det å nytte nokon til eiga vinning;
    det å utnytte (2);
    Døme
    • økonomisk utnytting

utbyting 2, utbytting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å utbyte (2;
det bruke nokon eller noko til eiga økonomisk vinning
Døme
  • utbyting av dei fattige

utbyte 2, utbytte 2

utbyta, utbytta

verb

Opphav

etter tysk ausbeuten

Tyding og bruk

nytte nokon eller noko til eiga (økonomisk) vinning;
Døme
  • utbyte arbeidarane