Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
266 treff

Nynorskordboka 266 oppslagsord

vinne 2

vinna

verb

Opphav

av vinne (1

Tyding og bruk

Artikkelside

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje
Artikkelside

vinne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinna ‘arbeid’

Tyding og bruk

Døme
  • det vart lange dagar i vinna
Artikkelside

utklassing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i idrett: det å vinne stort over nokon;
jamfør utklasse
Døme
  • 4–0 er rein utklassing
Artikkelside

gå til topps

Tyding og bruk

Artikkelside

vinning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinningr; jamfør vinne (3

Tyding og bruk

  1. det å tene eller vinne (3, 2) noko;
    økonomisk føremon;
    Døme
    • økonomisk vinning;
    • berre tenkje på eiga vinning;
    • konto for tap og vinning
  2. noko som er til hjelp eller støtte;
    Døme
    • det er inga vinning i tiltaket
Artikkelside

vinnar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinnari; av vinne (3

Tyding og bruk

  1. ein som har vunne (til dømes i strid, konkurranse, leik eller lotteri);
    Døme
    • vinnaren av Holmenkollstafetten;
    • kven blir vinnarar og taparar i valet?
    • vinnarane i lotteriet
  2. spelkort som ein kan rekne med å ta stikk (1, 6) med
    Døme
    • sitje med ein vinnar på hand
Artikkelside

vinnande

adjektiv

Opphav

av vinne (3

Tyding og bruk

om person eller åtferd: som gjev positivt inntrykk;
Døme
  • ein vinnande latter;
  • ho hadde eit vinnande vesen
Artikkelside

vinn

substantiv ubøyeleg

Opphav

samanheng med vinne (3

Faste uttrykk

Artikkelside

varmeattvinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vinne (3, 2) att varme frå brukt luft
Artikkelside