Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (3), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer

verkeleg

adjektiv

Opphav

etter tysk wirklich; samanheng med verke (1

Tyding og bruk

  1. som eksisterer;
    som finst i røynda;
    Døme
    • den verkelege verda;
    • ei verkeleg hending;
    • noko som verkeleg har hendt;
    • finne den verkelege samanhengen
  2. som fullt og heilt kan karakteriserast som (det nemnde);
    ekte, sann;
    Døme
    • ein verkeleg venn;
    • eit verkeleg praktmål
  3. brukt som adverb: reint faktisk;
    i røynda
    Døme
    • mente ho verkeleg det?
  4. brukt som adverb (i spørsmål) som kommentar til noko overraskande, usannsynleg eller urimeleg
    Døme
    • gjekk du verkeleg med på det?
  5. brukt som forsterkande adverb: sanneleg
    Døme
    • det var verkeleg gildt å sjå deg