Avansert søk

349 treff

Nynorskordboka 349 oppslagsord

vare 3

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vara; samanheng med var (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • vare seg
    vere varsam

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;
halde fram på same måten
Døme
  • filmen varer éin time;
  • bilen er i orden så lenge det varer;
  • lageret varer ut året

Faste uttrykk

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år

vare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vara

Tyding og bruk

ting eller produkt til å handle (2) med
Døme
  • varer og tenester;
  • ei sjeldan vare;
  • prima varer;
  • nærbutikken fører gode varer

Faste uttrykk

vare 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vari

Faste uttrykk

  • ta seg i vare
    akte seg
    • om ein ikkje tek seg i vare, kan ein gå seg vill
  • ta vare på
    • passe på;
      stelle, bevare
      • ta vare på regionale interesser
    • behalde;
      ikkje kaste
      • mora tok vare på teikningane til barna

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Tyding og bruk

  1. som lett merkar noko;
    Døme
    • vare auge
  2. Døme
    • med vare hender
  3. Døme
    • ein var fugl
  4. Døme
    • ein var person;
    • det er ei var stemning i diktet

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
  • bli var
    få auge på
    • dei vart var at det kom nokon
  • vere var om seg
    akte seg vel

standardutgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. utgåve av eit (viktig) litterært verk med ei innleiing, kommentarar til teksten og opplysningar av ymse slag
  2. vare eller teneste utan ekstrautstyr;

standardmodell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. modell (3) av vare eller teneste utan ekstra utstyr
    Døme
    • standardmodellen til Volvo
  2. i fysikk: etablert fysisk teori om elementærpartiklane som er i naturen og korleis dei verkar med kvarandre

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk estandard ‘fane, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. grad av kvalitet;
    Døme
    • eit arbeid med høg fagleg standard;
    • hotellet har låg standard;
    • standarden er høg på epla i år
  2. sett av (vedtekne) spesifikasjonar eller normer for noko;
    mønster, målestokk (2)
    Døme
    • utvikle standardar for leikeplassar;
    • ha ein viss standard å gå ut frå
  3. utstyr eller vare som er det normale eller vanlege;
    Døme
    • kollisjonspute er standard i alle personbilar

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. handling som er til hjelp;
    Døme
    • gjere nokon ei teneste;
    • be om ei teneste
  2. det å ha stilling på ein arbeidsplass;
    Døme
    • møte til teneste;
    • melde seg til teneste;
    • slutte i aktiv teneste;
    • pensjonere seg etter lang og trufast teneste
  3. grein innanfor statsapparat eller større institusjon
    Døme
    • jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
  4. Døme
    • gjere teneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1), eller vare (1 som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
    Døme
    • selje tenestene sine;
    • sikre gode offentlege tenester;
    • ha forskjellige tenester innan oppussing
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
    Døme
    • vere til teneste for andre;
    • eit liv i teneste for idretten
  7. dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver;
    Døme
    • lansere ei ny teneste for nettbank;
    • refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • hemmeleg teneste
    etterretningsteneste
    • dei hemmelege tenestene i Noreg
  • ivrig i tenesta
    som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
    • sjåføren blei for ivrig i tenesta
  • stå til teneste
    stå til rådvelde for å hjelpe til
    • mora stod alltid til teneste for dottera si
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen

fortolling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fortolle ei vare;
Døme
  • nye reglar for fortolling;
  • forenkla fortolling