Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

umak

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úmak n, úmaki m; frå lågtysk og mak (1

Tyding og bruk

Døme
  • dette blir (ein) umak for deg;
  • føre umak på – bry (nokon);
  • (ikkje) vere redd for ein umak;
  • spare seg den umaken;
  • det er umaken verdt;
  • takk for umaken

Faste uttrykk

  • gjere seg umak med
    vere omhugsam, gjere seg føre
Artikkelside

umake 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som er umaka
Døme
  • ein umake til vott
Artikkelside

umake 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere seg umake
Artikkelside

løne, lønne

løna, lønna

verb

Opphav

norrønt launa; av løn (1

Tyding og bruk

  1. gje i vederlag
    Døme
    • løne nokon for noko
    • brukt som adjektiv
      • lønande arbeid
  2. gje løn;
    betale for arbeid;
    jamfør lønt (2)
    Døme
    • løne nokon godt;
    • bedrifta lønte dei dårleg

Faste uttrykk

  • løne seg
    • gje (god) forteneste;
      gje rimeleg vederlag
      • drifta løner seg ikkje
    • vere klokt;
      vere umaken verdt
      • det løner seg ikkje å bli sint
Artikkelside

løne seg

Tyding og bruk

Sjå: løne
  1. gje (god) forteneste;
    gje rimeleg vederlag
    Døme
    • drifta løner seg ikkje
  2. vere klokt;
    vere umaken verdt
    Døme
    • det løner seg ikkje å bli sint
Artikkelside

betale seg

Tyding og bruk

løne seg; vere umaken verd;
Sjå: betale
Døme
  • det betaler seg i lengda;
  • audmykt betaler seg
Artikkelside

verd 4

adjektiv

Opphav

norrønt verðr

Tyding og bruk

  1. som har (så eller så stor) verdi
    Døme
    • eigedomen er verd ein million kroner;
    • vere verd prisen;
    • tiltaket er gull verdt
  2. som fortener noko
    Døme
    • vite alt som er verdt å vite om båtar;
    • vere all ære verd;
    • det er ikkje umaken verdt
  3. Døme
    • det er ikkje verdt å gjere det
Artikkelside

betale

betala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

betaˊle

Opphav

av lågtysk betalen, av talen ‘telje, betale’

Tyding og bruk

  1. gje ut (pengar eller anna bytemiddel) i vederlag for noko ein skuldar eller kjøper;
    gjere opp, greie;
    punge ut med;
    Døme
    • betale for seg;
    • betale 1000 kr for dressen;
    • betale varene;
    • betale skatt;
    • betale med kort;
    • bli dømd til å betale erstatning;
    • betale for arbeidet;
    • jobben var dårleg betalt – jobben var lågt lønt;
    • ta seg godt betalt – ta høg pris
  2. i overført tyding: bøte, svi (for);
    Døme
    • få betale dyrt for tankeløysa si;
    • miljøet må betale prisen for forureininga

Faste uttrykk

  • betale prisen
    lide (2 for;
    få svi
    • miljøet må betale prisen for forureininga;
    • dei fattigaste må betale prisen
  • betale seg
    løne seg; vere umaken verd
    • det betaler seg i lengda;
    • audmykt betaler seg
Artikkelside