Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

uheldig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utsett for uhell eller uflaks
    Døme
    • vere så uheldig å falle;
    • vere uheldig med vêret, sitjeplassen;
    • vere uheldig i spel
    • fylt av uhell eller uflaks
      • ha ein uheldig dag
  2. Døme
    • for mykje søtt er uheldig (for helsa);
    • uheldig verknad, utvikling
  3. Døme
    • uttrykkje seg uheldig

pynte på

Tyding og bruk

mildne (ei uheldig utsegn);
gjere (noko) betre enn det er;
Sjå: pynte
Døme
  • pynte på rekorden

pynte

pynta

verb

Tyding og bruk

setje pynt (2;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
  • pynte i stova;
  • pynte ei kake

Faste uttrykk

  • pynte brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
  • pynte opp
    gjere penare;
    stase opp
    • kjøpe ting til å pynte opp heimen med
  • pynte på
    mildne (ei uheldig utsegn);
    gjere (noko) betre enn det er
    • pynte på rekorden
  • pynte seg
    ta på seg pene klede (og smykke, sminke)

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

få riven pels

Tyding og bruk

kome uheldig frå noko;
Sjå: rive

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    skade (noko(n)); tyne (nokon)
  • kome i ulykka
    (m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
  • til all ulykke
    ulykkelegvis

førebyggje, førebygge

førebyggja, førebygga

verb

Opphav

frå tysk; av føre-

Tyding og bruk

hindre (noko uheldig) frå å hende;
ta rådgjerder mot på førehand;
motarbeide føreåt
Døme
  • førebyggje ulykker
  • brukt som adjektiv
    • førebyggjande arbeid

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar, i fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom

padde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt padda

Tyding og bruk

  1. vekselvarmt virveldyr i familien Bufonidae, med giftig hud, brei kropp og korte bakbein
  2. uheldig språkleg uttrykk;
    forsnakking

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av namnet Nils

Tyding og bruk

  1. i nordisk folketru: vette som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
    Døme
    • setje ut graut til nissen
  2. nedsetjande: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Døme
    • ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
  3. Døme
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt