Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

ture 2

tura

verb

Opphav

dels av I tur og dels av lågtysk turen, duren ‘vare ved’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ture bryllaup;
    • ture jul
  2. Døme
    • ture og drikke;
    • ture bort pengane
  3. ha moro, leike, ståke
  4. Døme
    • ikkje la dei ture fram slik

ture 3

tura

verb

Opphav

samanheng med dure (1

Tyding og bruk

Døme
  • det turar i omnen

ture 1

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

  1. trerøyr til å setje tappen i på ei tønne
  2. dobbel tapp på ei tønne

skam

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Tyding og bruk

  1. sterkt negativt omdøme;
    Døme
    • føre skam over nokon;
    • leve i skamma;
    • dei sat der med skamma;
    • fy for skam!
  2. handling, eigenskap, tilstand eller liknande som er årsak til skam (1)
    Døme
    • det er stor skam at dei fekk lov til å ture fram slik
  3. person, ting eller tilhøve som er årsak til vanære for ei gruppe eller eit samfunn
    Døme
    • han er ei skam for heile bygda;
    • boka er ei skam for forlaget
  4. kjensle for kva som sømer seg;
    det å skamme seg;
    Døme
    • han vart heit av skam;
    • ho raudna av skam;
    • dei åtte ikkje skam i livet
  5. Døme
    • det er både synd og skam;
    • det er både skam og skade;
    • skam få den som seier slikt
  6. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig og skadeleg verknad;
  7. brukt som etterledd i samansetningar: skamkjensle over det som førsteleddet er knytt til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • for skams skuld
    for å unngå skam;
    for ikkje å ta seg dårleg ut
  • gjere skam på
    • skjemme ut, vanære
      • dei gjorde ikkje skam på klubben
    • motprove tydeleg;
      gjere til skamme
      • dei gjorde skam på spådomane
  • gjere til skamme
    vise at noko ikkje er rett;
    motprove, avsanne
    • alle argumenta er gjorde til skamme
  • skam å seie
    dessverre

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (5), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    • i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    • for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar

svire

svira

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

vere med i ville drikkelag;
drikke (3, 2) og feste;

fylle 3

fylla

verb

Opphav

av fyll (1

Tyding og bruk

drikke, ture, svire

sodde

sodda

verb

Opphav

av syde

Tyding og bruk

  1. fylle seg med drikk;

rangle 3

rangla

verb

Tyding og bruk

  1. gå og slenge;
    rusle ikring;
    Døme
    • han rangla gardimellom
  2. feste og drikke (3, 2);
    gå på fylla;
    Døme
    • eg var oppe og rangla i heile natt

turing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ture;
særleg: festing, svir