Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

trassig, trassug

adjektiv

Opphav

av trass (1

Tyding og bruk

trasse

trassa

verb

Opphav

av trass (1

Tyding og bruk

gjere motstand, syne trass (1;
vere trassig
Døme
  • trasse lova;
  • trasse fram viljen sin

Faste uttrykk

  • trasse seg til
    oppnå med trass
    • trasse seg til å få snop

stridig

adjektiv

Opphav

av stri (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere hard og stridig
  2. brukt som etterledd i samansetningar: i strid med

Faste uttrykk

  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang

slå seg vrang

Tyding og bruk

Sjå: vrang
  1. gjere seg vanskeleg;
    bli trassig og sta
    Døme
    • ein gjest på utestaden slo seg vrang
  2. slutte å verke som normalt
    Døme
    • motoren slo seg vrang;
    • ryggen har slått seg vrang

vranten

adjektiv

Opphav

dansk ‘gretten’

Tyding og bruk

sta, trassig, tverr;
vanskeleg, vrang;
vrien
Døme
  • ein vranten kar;
  • ein vranten gamp;
  • ein vranten kubbe;
  • steinen er vranten å velte

svartøygd

adjektiv

Opphav

norrønt svarteyg(ð)r

Tyding og bruk

  1. med mørke auge
  2. i overført tyding: sinna, opphissa
    Døme
    • han er trassig og svartøygd

strilynt, stridlynt, strilyndt, stridlyndt

adjektiv

Opphav

norrønt stríðlyndr

Tyding og bruk

som ikkje vil gje seg;
som har eit stritt lynne (1;

gjenstridig

adjektiv

Opphav

av dansk genstride ‘stri imot’

Tyding og bruk

som stretar imot;
Døme
  • eit gjenstridig folk;
  • ein gjenstridig glidelås

gjednigen, gjenegen

adjektiv

Opphav

frå dansk, av nederlandsk genegen ‘tilhuga (til)'; av gjed og neie (1

Tyding og bruk