Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 184 oppslagsord

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynthjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.)fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatnslektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukkentjukk gut el. mann;
    • tjukkatjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd, kvalm

retrofleks 2

adjektiv

Opphav

frå latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

om språklyd: som blir uttalt med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Døme
  • tjukk l i ‘gard’, til dømes i austnorske målføre, er ein retrofleks lyd

propp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. plugg, tapp, kork, tampong
    Døme
    • setje ein propp i holet;
    • ha proppar i øyra
  2. tjukkfallen, stuttvaksen gut
    Døme
    • ein tjukk, liten propp
  3. brukt som forsterkande førsteledd som gjer etterleddet meir intenst;
    i ord som proppfull og proppmett

esing 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av ås (1

Tyding og bruk

tjukk list øvst på sida av ein båt;
Døme
  • leggje årene langs esinga;
  • båten var full til esinga

lugg 3

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lugg (1; jamfør slugg (1

Tyding og bruk

(dyr med) stor og tjukk kropp;
Døme
  • ein lugg av ein fisk

lubbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk lubba ‘tjukk torsk’

Tyding og bruk

lubben jente eller kvinne

longs

substantiv hankjønn

Opphav

norsk nylaging av engelsk long ‘lang’

Tyding og bruk

  1. tjukk strømpebukse til vinterbruk, ofte utan fot
  2. tynn strømpebukse for kvinner

pensel

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av peniculus ‘kost’

Tyding og bruk

liten kost (1, 1) til å stryke måling, beis, lim eller liknande på underlag med
Døme
  • ein tjukk pensel til å måle husveggen med;
  • måle bilete med oljemåling og pensel

Faste uttrykk

  • måle med brei pensel
    skildre i kraftige og tydelege ordelag

oligotrof

adjektiv

Opphav

frå gresk , av oligos ‘liten, få’ og trophos til trephein ‘nære’, opphavleg ‘gjere tjukk’

Tyding og bruk

  1. om veksttilhøve: næringsfattig;
    til skilnad frå eutrof (1)
  2. som greier seg i næringsfattig miljø
    Døme
    • oligotrofe planter

oppblåsen, oppblåst

adjektiv

Opphav

av opp og blåse (2

Tyding og bruk

  1. full av luft som er blåsen inn
    Døme
    • oppblåsne ballongar
  2. tjukk og pløsen
    Døme
    • vere oppblåsen i andletet
  3. i overført tyding: som er overdrive stor
    Døme
    • eit oppblåse budsjett
  4. i overført tyding, om person: arrogant og sjølvgod;
    Døme
    • han var oppblåsen og stor på det