Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

tilfredsstille

tilfredsstilla

verb

Opphav

etter tysk zufriedenstellen

Tyding og bruk

gjere tilfreds, til lags;
(opp)fylle, dekkje (voner, krav, ynske) (hos)
Døme
  • uret tilfredsstiller alle krav til presisjon;
  • ho vart ikkje (seksuelt) tilfredsstilt av mannen

tilfredsstillande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av tilfredsstille

Tyding og bruk

  1. bra, god (nok), fullgod, fullnøyande
    Døme
    • tilfredsstillande vilkår
  2. før: skulekarakter som svarer til godt eller talkarakterane 3 og 4; forkorta Tf;
    òg i andre karakterar i same karaktersystem
    Døme
    • mykje tilfredsstillande;
    • særs tilfredsstillande

tilfredsstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilfredsstille eller vere tilfredsstilt;
oppfylling, innfriing, fullnøying
Døme
  • intellektuell, seksuell tilfredsstilling

oppfylle

oppfylla

verb

Tyding og bruk

sørgje for at ei handling eller eit tilhøve svarer til krav eller ynske som er sette fram;
stette, tilfredsstille;
gå med på
Døme
  • søkjaren oppfyller alle krava;
  • oppfylle eit ynske;
  • dei oppfylte alle lovnadene

onani

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den bibelske personen Onan i 1. Mos 38,8–10

Tyding og bruk

det å tilfredsstille seg sjølv seksuelt ved å stimulere eige kjønnsorgan;

onanere

onanera

verb

Opphav

jamfør onani

Tyding og bruk

tilfredsstille seg sjølv seksuelt ved å stimulere eige kjønnsorgan;

masturbasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør masturbere

Tyding og bruk

det å tilfredsstille seg sjølv seksuelt;

masturbere

masturbera

verb

Tyding og bruk

tilfredsstille seg sjølv seksuelt;

gjere til nøyes

Tyding og bruk

gjere til lags;
tilfredsstille;
Sjå: nøye

nøye 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør nøgd (1 og nøye (3

Tyding og bruk

så mykje at ein er nøgd;
jamfør misnøye og velnøye
Døme
  • takk, eg har fått mitt nøye

Faste uttrykk

  • gjere til nøyes
    gjere til lags;
    tilfredsstille