Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

tilfredsstille

tilfredsstilla

verb

Opphav

etter tysk zufriedenstellen

Tyding og bruk

gjere tilfreds, til lags;
(opp)fylle, dekkje (voner, krav, ynske) (hos)
Døme
  • uret tilfredsstiller alle krav til presisjon;
  • ho vart ikkje (seksuelt) tilfredsstilt av mannen

gjere nokon til lags

Tyding og bruk

føye seg etter nokon;
tilfredsstille nokon;
Sjå: lag

gjere til nøyes

Tyding og bruk

gjere til lags;
tilfredsstille;
Sjå: nøye

masturbere

masturbera

verb

Tyding og bruk

tilfredsstille seg sjølv seksuelt;

oppfylle

oppfylla

verb

Tyding og bruk

sørgje for at ei handling eller eit tilhøve svarer til krav eller ynske som er sette fram;
stette, tilfredsstille;
gå med på
Døme
  • søkjaren oppfyller alle krava;
  • oppfylle eit ynske;
  • dei oppfylte alle lovnadene

onani

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den bibelske personen Onan i 1. Mos 38,8–10

Tyding og bruk

det å tilfredsstille seg sjølv seksuelt ved å stimulere eige kjønnsorgan;

hemntørste, hemntorste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk trong til hemn
Døme
  • tilfredsstille hemntørsten

behov

substantiv inkjekjønn

Uttale

behoˊv

Opphav

av lågtysk behof; etterleddet samanheng med norrønt hóf ‘måte, mål’

Tyding og bruk

det å trenge noko som kan oppheve ein fysiologisk, psykologisk eller praktisk mangeltilstand;
Døme
  • ha behov for noko;
  • dekkje eit behov;
  • elevar med særskilde behov;
  • tilfredsstille dei grunnleggjande behova;
  • ei tid med skrikande behov for arbeidskraft;
  • behovet for nye tekniske løysingar

forbruksgode

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vare eller teneste som kan tilfredsstille behova til forbrukarar

satisfaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av satisfacere ‘tilfredsstille’

Tyding og bruk

Døme
  • få satisfaksjon for ein gammal urett