Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

tekke 4, tekkje 2

tekka, tekkja

verb

Opphav

norrønt þek(k)ja

Tyding og bruk

  1. leggje tak på eit hus
    Døme
    • tekke med torv
  2. Døme
    • tekke veggene med fliser

tekke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med tekke (4

Tyding og bruk

  1. lag av takmateriale

tekke 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med tekkast

Tyding og bruk

  1. tiltalande åtferd, veremåte
  2. evne til å vinne nokon for seg
    Døme
    • barnetekke;
    • dametekke
    • evne til å verke tiltalande, til å passe inn i noko
      • scenetekke

drag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dra

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit drag på aksla;
    • eit drag med aksla;
    • gjere nokre drag med penselen;
    • gjere nokre drag med bogen
  2. lag til å arbeide;
    Døme
    • ikkje ha rette draget
  3. Døme
    • kjenne drag mot noko;
    • kjenne drag mot nokon
  4. Døme
    • eit drag av pipa
  5. Døme
    • kome i draget
  6. kald luftstraum, trekk (2
    Døme
    • drag frå døra
  7. roleg rørsle, strøyming (1
    Døme
    • drag i vatnet;
    • drag i lufta
  8. Døme
    • i grove eller store drag
  9. side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
    Døme
    • eit typisk drag;
    • eldre drag i målet
  10. langvoren terrengformasjon
  11. Døme
    • gje eit drag over nakken;
    • få eit drag over nakken
  12. reiskap til å dra køyretøy eller plog med

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • han hadde draget på gutane
  • i fulle drag
    fullt, heilt ut
    • nyte i fulle drag

kvinnetekke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vere godt likt av kvinner;

ha draget på

Tyding og bruk

ha tekke på;
Sjå: drag
Døme
  • han hadde draget på gutane

godtokke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

godlidande vesen, sympatisk framferd, tekke, godleik
Døme
  • det følgjer slik godtokke med henne

huv

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt húfr ‘skipsside, skipsbuk’

Tyding og bruk

  1. (tekke på) takmøne
  2. botnbord i båt

dekkje, dekke 2

dekkja, dekka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tekke (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • landskapet er dekt av flaumvatn;
    • snøen dekte marka;
    • dekkje matrestane med plast;
    • flisene dekte veggen
  2. gjere eit bord klart for måltid;
    setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
    Døme
    • dekkje bordet;
    • bordet var dekt til selskap;
    • vi dekte til 12 mann
  3. vere stor nok til å utlikne (2) eller betale;
    Døme
    • dekkje eit behov;
    • bedrifta dekte reisekostnadene;
    • dekkje etterspurnaden etter ei vare;
    • få dekt utgiftene sine
  4. vere identisk eller kongruent med;
    svare til, vere lik;
    vere likeverdig med
    Døme
    • figurane dekkjer kvarandre;
    • dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
  5. omfatte, femne (2) om;
    gjelde
    Døme
    • lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år;
    • kulturhuset skal dekkje heile regionen;
    • legen dekkjer eit stort område;
    • norskfaget skal dekkje mange emne;
    • politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
  6. verne mot angrep, mistanke eller liknande;
    Døme
    • dekkje nokon med falsk forklaring;
    • finne ord å dekkje seg bak;
    • har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste;
    • dekkje seg bak ein fasade
  7. referere eller rapportere frå;
    skildre alt om
    Døme
    • dekkje landsmøtet for avisa;
    • reporteren som dekte vinter-OL
  8. om hund, særleg i kommando: leggje seg ned
    Døme
    • dekk!

Faste uttrykk

dametekke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tekke (3, tiltrekking på damer;
evne til å forføre damer
Døme
  • ha overdriven tru på eige dametekke;
  • han mangla sjarm og dametekke