Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
tørste
2
II
,
tyrste
tørsta, tyrsta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þyrsta
Tyding og bruk
vere
tørst
(1)
;
trenge væske
Døme
eg
tørster
så i varmen
;
tørste
etter all saltmaten
i overført tyding: ha lyst på
;
lengte
Døme
han tørste etter godord
Artikkelside
tørste
1
I
,
torste
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þorsti
;
jamfør
tørst
Tyding og bruk
trong til å drikke
;
behov for væske
Døme
kjenne svolt og tørste
;
sløkkje tørsten
i overført tyding: det å ha trong eller behov for noko
Døme
kjenne ein tørste etter å øydeleggje
som etterledd i ord som
hemntørste
kunnskapstørste
Faste uttrykk
ta seg ein tår over tørsten
drikke seg full
Artikkelside
tørst
,
tyrst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þyrstr
;
samanheng
med
tørr
Tyding og bruk
som kjenner trong til å drikke
;
som har behov for væske
Døme
bli
tørst
etter å ha ete sild
som etterledd i ord som
kaffitørst
i overført tyding: som har lyst på noko
Døme
ho er tørst på siger
som etterledd i ord som
hemntørst
Artikkelside
snøre
2
II
snøra
verb
Vis bøying
Opphav
av
snor
Tyding og bruk
binde kring
;
surre i hop
;
dra saman (med snor)
snøre sekken og gå
;
snøre støvlane sine
refleksivt
:
brystet, halsen snørte seg saman av angst, tørste
Faste uttrykk
snøre att
stengje
snøre inn
gjere trongare el. smalare
snøre opp
opne ved å løyse band
snøre seg inn
bruke
snøreliv
Artikkelside
brenne
1
I
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
Tyding og bruk
vere i brann
;
stå i loge
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennande
(1)
Døme
låven brenn
;
det brann hos grannen
;
det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld
;
skine sterkt
Døme
himmelen brann i vest
;
stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme
;
bli svidd
Døme
graset brann og visna bort
forbrenne
(
1
I
, 2)
Døme
næringsemne som brenn i cellene
vere
eller
kjennast heit
Døme
føtene brann i skoa
;
blodet brenn i årene
svi
(
1
I
, 2)
,
verkje
(1)
Døme
halsen brann av tørste
;
såret brann
ha sterke kjensler for noko
;
vere intenst oppteken av noko
;
kjenne sterk trong eller lyst
;
jamfør
brennande
(2)
Døme
brenne av lyst til å hjelpe
;
brenne for ei sak
;
ho brenn for miljøet
;
han brenn etter å kome i gang
Faste uttrykk
brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne inne med
ikkje få selt noko ein vil bli av med
brenne inne med varene
ikkje få seie noko ein vil ha fram
brenne inne med eit spørsmål
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lyset brann ned
bli heilt øydelagd i brann
huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp
;
huset brann opp
brenne ut
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne ut
;
bilen brann ut
om sjukdom: slutte å vere aktiv
gikta har brunne ut
Artikkelside
ta seg ein tår over tørsten
Tyding og bruk
drikke seg full
;
Sjå:
tørste
,
tår
Artikkelside
tørstig
,
torstug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
plaga av tørste
Artikkelside
kjene
kjena
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
forgå av tørste (og svolt)
;
tærast bort
Døme
eg er så tørst at eg kjenar
Artikkelside
usløkkeleg
,
usløkkjeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan sløkkjast
usløkkeleg
eld
mest i
overført tyding
:
usløkkeleg
tørste, trong, hat
som
adverb
:
vere
usløkkeleg
tørst
Artikkelside
ulidande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lide
(
1
I)
Tyding og bruk
ulideleg
(1)
Døme
ulidande pine, tørste
ulideleg
(2)
Døme
det er så ulidande der
ulideleg
(3)
Døme
eit ulidande menneske, vesen, påfunn
Artikkelside