Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

sverm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svarmr

Tyding og bruk

flokk av noko (særleg insekt) i rørsle;
mylder, vrimmel
Døme
  • ein sverm av fluger;
  • fuglane fer i svermar over himmelen
Artikkelside

sverme

sverma

verb

Opphav

av sverm

Tyding og bruk

  1. fare fram i sverm;
    flyge i sverm
    Døme
    • biene svermar
  2. Døme
    • tilbedarane sverma kring henne
  3. fortape seg i romantiske kjensler og stemningar
    Døme
    • kjærastepara sverma i måneskinet

Faste uttrykk

  • sverme for
    vere oppglødd for
    • dei sverma for den opphavlege kulturen
Artikkelside

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; samanheng med fly (10 , opphavleg ‘flygande sverm’

Tyding og bruk

  1. samling av dyr eller menneske;
    Døme
    • treffe ein flokk sauer på fjellet;
    • flokken løyste seg opp;
    • samle seg i store flokkar
  2. gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person;
    Døme
    • Hansen og flokken hans
  3. norrønt skaldekvad utan stev (1);
    til skilnad frå dråpe (1

Faste uttrykk

  • i flokk
    i større mengder;
    saman
    • reise i flokk
  • i flokk og følgje
    mange saman;
    i store mengder
    • dei kjem i flokk og følgje
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
Artikkelside

bisverm, biesverm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sverm av bier (2 (som forlet ei kube)
Artikkelside

flugesverm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sverm med fluger
Artikkelside

myggesverm, myggsverm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sverm av mygg
Artikkelside

hakk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg lån frå lågtysk; samanheng med hakk (1

Tyding og bruk

sverm av små dyr, særleg insekt
Døme
  • tjukt som hakk og my;
  • dei kom som hakk og my – i ein stor sverm
Artikkelside