Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

sverm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svarmr

Tyding og bruk

flokk, mylder, vrimmel;

Døme

ein sverm av fluger;
i svermar over vatnet

- bisverm
- flugesverm

sverme

sverma

verb

Opphav

Tyding og bruk

fare fram, flyge i sverm
Døme
- biene svermar – biene forlèt kuben i flokk
krinse
Døme
- tilbedarane sverma kring henne
gje seg heilt bort i (uklare) kjensler og syner
Døme
- kjærastepara sverma i måneskinet

Faste uttrykk

sverme for
vere oppglødd for (noko(n))

hakk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg lån frå lågtysk; samanheng med hakk (

Tyding og bruk

sverm av små dyr, særleg insekt

Døme

tjukt som hakk og my;
dei kom som hakk og my – i ein stor sverm

myggesverm, myggsverm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sverm av mygg

flugesverm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sverm med fluger

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; samanheng med fly ( , opphavleg ‘flygande sverm’

Tyding og bruk

samling av dyr eller menneske;
hop (1), skokk, skare (2
Døme
- treffe ein flokk sauer på fjellet;
- flokken løyste seg opp;
- samle seg i store flokkar
- - barneflokk
  - saueflokk
  - syskenflokk
  - veneflokk
gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person;
parti (3), fylking (2)
Døme
- Hansen og flokken hans
norrønt skaldekvad utan stev (1);
til skilnad frå dråpe (1

Faste uttrykk

i flokk og følgje
mange saman, i ein hop; i store mengder
i flokk
i større mengder;
saman
reise i flokk
lyfte i flokk
gjere ei oppgåve saman;
dele ei byrd

bisverm, biesverm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sverm av bier ( (som forlet ei kube)