Avansert søk

35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

sverd

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sverð

Tyding og bruk

  1. handvåpen til å hogge eller stikke med
    Døme
    • dra sverdet ut av slira
  2. avlang del på ei motorsag som kjeda går kring

slire 1, slir

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slíðr

Tyding og bruk

  1. hylster til å stikke kniv, sabel, sverd eller liknande i
    Døme
    • stikke kniven i slira
  2. rest av hylster kring stilken på somme soppar;
    jamfør sliresopp

toegga 1

adjektiv

Opphav

av egg (1

Tyding og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider;

Faste uttrykk

  • toegga sverd
    noko som kan føre med seg eller nyttast til både vondt og godt

spar 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå spansk espadas ‘sverd’; samanheng med spade (1

Tyding og bruk

kortfarge eller spelkort med svarte, stiliserte spadeblad som symbol;
Døme
  • spar er trumf;
  • kaste ein spar

dregen

adjektiv

Opphav

av drage

Tyding og bruk

  1. utstrekt
    Døme
    • han sprang opp med drege sverd;
    • troppane gjekk på med dregne sablar
  2. om andlet: som ber merke av sterk påkjenning;
    Døme
    • han såg dregen ut i andletet

tviegga

adjektiv

Tyding og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider
Døme
  • eit tviegga sverdòg: noko som har både heldige og uheldige sider, noko som kan slå tilbake på ein

saks 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫx, fleirtal av sax n ‘sverd, stor kniv’; samanheng med latin secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. reiskap som har to motståande blad med handtak, og som ein bruker til å klippe med
    Døme
    • klippe håret med saks
  2. fangstreiskap med to jernbøylar som kan klappe saman
    Døme
    • å fange dyr i saks er no forbode
  3. gripereiskap hos hummar, krabbe og visse andre leddyr

Faste uttrykk

  • sitje i saksa
    vere komen i ei vanskeleg stode

klinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk , lydord; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

blad på kniv, sverd, sabel og liknande

Faste uttrykk

  • gå nokon på klinga
    utfordre nokon med nærgåande spørsmål;
    undersøkje nærare
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

ydde

ydda

verb

Opphav

norrønt ydda ‘stikke (sverd)odden fram’; av odd

Tyding og bruk

skyte fram som ei lita spire;
Døme
  • det tok til å ydde og gro;
  • det ydde fram små lauvblad;
  • det er så vidt havren har ydd