Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sveis 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sveise (1

Tyding og bruk

  1. fast, sikkert grep, lag;
    kraft og sving
    Døme
    • ha ein eigen sveis på sakene;
    • få sveis på nokofå orden i, fart på
  2. om gut, mann: måte å kjemme håret på
    Døme
    • attoversveis;
    • nykjemd sveis

sveis 2

substantiv hankjønn

Opphav

av sveise (2

Tyding og bruk

skøyt som kjem i stand når ein sveiser
Døme
  • røyret rauk i sveisen

sveise 1

sveisa

verb

Opphav

av sveipe og sveive

Tyding og bruk

  1. kaste, slengje eller slå med ein kraftig sving
    Døme
    • sveise til ein
  2. gå med svingande rørsler;
    i presens partisipp:
    Døme
    • kome sveisande

sveise 2

sveisa

verb

Opphav

frå tysk eigenleg ‘få til å sveitte’

Tyding og bruk

  1. få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse eller smelte dei saman ved høg temperatur
    Døme
    • sveise saman jernplater
    • binde saman plast, vinyl og liknande ved smelting
      • sveise golvbelegg
  2. Døme
    • okkupasjonen sveiste folk saman

sveisen

adjektiv

Opphav

av sveis (1

Tyding og bruk

som fører seg med kraft og sving;
Døme
  • ei sveisen jente;
  • ha ein sveisen figur

dreis

substantiv hankjønn

Opphav

av drei

Tyding og bruk

  1. jamn og sterk fart eller rørsle;
    Døme
    • kome i dreisen med arbeidet

Faste uttrykk

  • få dreis på noko
    få noko til
    • få dreis på spelet

buttsveis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

attoversveis

substantiv hankjønn

Opphav

sisteleddet av sveis (1

Tyding og bruk

hår som er kjemt attover