Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sveis 1

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

fast og sikkert grep;
skikk (1), orden;
lag (8);
kraft og sving
Døme
- ha ein eigen sveis på sakene;
- få sveis på noko
måte å kjemme håret på;
(kort) frisyre
Døme
- ha nykjemd sveis

sveis 2

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

skøyt som kjem i stand når ein sveiser

Døme

røyret rauk i sveisen

sveise 1

sveisa

verb

Opphav

av sveipe og sveive

Tyding og bruk

kaste, slengje eller slå med ein kraftig sving
Døme
- sveise til nokon
gå med svingande rørsler
Døme
- ho kom sveisande

sveise 2

sveisa

verb

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘få til å sveitte’

Tyding og bruk

få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse eller smelte dei saman ved høg temperatur
Døme
- sveise saman jernplater
binde saman plast, vinyl eller liknande ved smelting
Døme
- sveise golvbelegg

Faste uttrykk

sveise saman
knyte tett saman;
sameine
okkupasjonen sveiste folk saman

dreis

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

jamn og sterk fart eller rørsle;
fart (1), sving (4), sveis (1;
handlag
Døme
- kome i dreisen med arbeidet
slag (1, 1), dask

Faste uttrykk

få dreis på noko
få noko til
få dreis på spelet

sveisen

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

flott å sjå på;

Døme

ei sveisen jente;
ein sveisen kropp;
sveisne dessertar

attoversveis

substantiv hankjønn

Opphav

sisteleddet av sveis (

Tyding og bruk

hår som er kjemt attover

buttsveis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sveis ( i ein buttskøyt